Den siste uken har to Vorstere vært på egentrening i området mellom Skjerdingen/Vinterpalasset og Mogrenda/der mamma bor. Lakka og jeg skulle ut og lete litt, men typisk nok tråkket Lakka over/strakk seg i gleden over å skulle ut på tur, så vi returnerte til hytta og ventet til Gunnar kom hjem, så tok jeg en tur opp mot Storkletten. Oppe i høyden kunne jeg bruke kikkerten i mange retninger. Ikke så jeg noe av betydning i denne sammenheng, men heldigvis dukket faktisk hundene opp igjen i løpet sv påfølgende kveld/natt. Hele lokalsamfunnet hadde vært med på letingen på et eller annet vis, og det var mange lettede sjeler i disse trakter i helgen. Alle som har hund selv kan i alle fall forstå følelsen til eierne (som har lett nærmest døgnet rundt den siste uken)!
Selv om det er lite rype i traktene, er det åpenbart noen
Skjerdingfjellet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar