Elgseter: Reinsjakt 2024, del 4

Siste helgen i reinsjakta 2024, var en langhelg, slik det pleier å være. Tradisjonelt møter jo ikke storbukkene opp rett før brunsten, selv om i år har vært et unntak på grunn av langvarig sønnavind, så vet en jo ikke det når fridager skal planlegges i forkant. Torsdag til søndag var satt av til jakt. Å få jakte noen hverdager er gull, da er det færre jegere i fjellet og det er lettere å jobbe med reinen.

Torsdag ble en utrolig morsom jaktdag i Fuggdalen. Jeg jobbet med en flokk som hadde en storbukk i seg 2/3 av dagen inne i skogen. Det dukket opp en jeger til der en stund, som gjorde det litt mindre forutsigbart, men spennende var det åkkesom. Flokken stampet mot Mistra, de vil ikke passere med så mye vann i elva, og det gjorde ar de holdt seg i området det er ikke lett å lure seg innpå på ei furumo, men jeg kom i posisjon flere ganger, men storbukkene har det med å holde seg i sentrum av flokken, og gjør dem dermed lite skytbare (det gjør det desto mer spenbende å jakte på dem også). Men brunsten nærmet seg, så storegutt jaget litt på de mindre bukkene innimellom, og da kunne jeg fått en sjanse, men alt klaffet ikke samtidig denne gangen Helt på slutten av dagen bråmøtte jeg flokken på under 50 meters hold etter en grantapp, da måtte jeg bare fryse i steget mens de surret rundt foran meg, tipper 20 meter unna på det nærmeste. Et øyeblikk snudde de baken til meg og beitet litt bort. Jeg kom meg raskt nedi knestående og var klar for skudd, men etterutterluge minutter i den posisjonen, ei kraftig regnskur (som fjordenes rennende våt fra ytterst til innerst til innerst) Etter noen minutter, dro de videre, med dampen stående rundt seg.

Siden vinden skulle snu i løpet av natten, forlot jeg Fuggdalen, til fordel for Fiskevollveien. Og i Øvre dukket mammas catering opp, med nydelig middag og dessert. Jeg elsker den tradisjonen! På vei opp i fjellet igjen, danset nordlyset heftig og jeg følte det hadde en beskjed å sende meg om at noe var i gjerde…

Fredag startet med tjukk tåke på Stonga, men jeg skulle selvsagt ut læll. Fant en fin plass med trygg bakgrunn om det tilfeldigvis skulle dukke opp rein på nært hold. Hørte reinsgrynt inne i tåka. Da tåken etter hvert lettet oppdaget jeg to flokker i området, en ved Marsfjellet som jeg anså som tapt, grunnet avstand, retning og fart og en som jeg fortsatt kunne posisjonere meg for om jeg bare gav på. Jeg hadde dem på 100 meter med godt anlegg, men den fineste bukken skilte seg ikke ut fra flokken, så da fikk de gå. Og disse var nå på vandring, mot gråfjellet. Tanken var å kjøre videre til søvollen for å ta dem i mot. Men innen jeg hadde gått kilometerne til bilen kom det et tips om flokk i Tannvola. Hilde hadde kommet opp og vi bestemte oss for å sjekke ut flokken før jeg eventuelt dro videre.

Etter å ha kommet innenfor rypevarden, fikk vi observert flokken noe. Jeg var usikker på om den var verdt å bruke tid på, den største bukken hadde bare halvt gevir, og så desperat var jeg ikke enda… vi så dem bikke over til baksiden av Tannvola, og innimellom, mot himmelen, så jeg noen dyr som så annerledes ut enn de jeg hadde sett først.. Vi bestemte oss for å gå opp til steinrøysa og se om de hadde roet seg på baksiden av fjellet. Det hadde de! Og det hadde tydeligvis blandet seg inn en flokk til, med flere bukker. Jeg så meg ut en jeg ville ha (den største, så klart). Etter å ha aket oss et godt stykke nedover, ble Hilde sittende igjen med sekken, og jeg måtte, krype, rulle og åle meg videre fremover. Sånn er det i høyfjellet. Etter å ha funnet meg en posisjon og bare ventet på nanosekundet reinen skulke reise seg og forhåpentligvis ikke ha andre dyr bak seg… og øyeblikket kom og reinen ble liggende! Flokken skjønte ikke hva som skjedde, men dro og vi kunne gå frem og gjøre opp. Jeg var så heldig og fikk hjelp med å få den ut også, og det rett ned for skuddstedet fremfor å måtte gå hele veien rundt og tilbake . En skikkelig luksusjakt ble det.

Vel nede i bygda ble det veiing, og siden det ikke var kø på veiestasjonen, fikk jeg flå den på opphenget der, da var jobben gjort på under en time! Jeg fikk levert dyret til slakteren min og kjørt over til Mogrenda med geviret og fikk både dusj, mat og seng hos mamma. Og nordlyset danset intenst over Sollitangen og Farbrorsmyra, og da var jeg sikker på at det var en hilsen fra oven