30.3.26

 

Vi våknet til dette

Innekos med påskeeggene

K no

Og pakking. Disse småboksene med våtfor som vi fikk på Trettenutstillingen var så kjekke å ta med i kløvene til hundene. De pleier å få litt våtfor sammen med kulene

Og ikke minst: de ringte fra verkstedet og meddelte at delen de hadde fått på fredag, viste seg å være til feil side av bilen!  På esken stod det altså riktig side, men feil del lå inni esken… Jeg har vondt av han som måtte ta den telefonen. Han visste at jeg hadde utsatt avreisen min til påskefjellet på grunn av bilen. Og nå måtte jeg jo også fortelle om en enda større bekymring: hvis ikke bilen var klar onsdag etter påske, hadde jeg et stort problem med å komme meg til Gardermoen for å fly hjem…  Men vi vet alle at ingen kan trylle. Jeg måtte selvsagt begynne å utarbeide en plan B for reisen, og jeg måtte også spørrenaboene pent om jeg kunne låne opelen for en langtur. De skulle til Polen, så jeg fikk låne opelen til det jeg trengte. 

Vi lastet den opp og fikk plass til alt vi trengte og satte oss i bilen. 

Vi gjorde en «liten sleng» oppom Kløfta. Siden planen for hjemreisen fra Vinterpalasset måtte endres for å få levert leiebilen i tiden, fikk jeg ikke levert bursdagsgaven til Hege som planlagt. Så da møttes vi på Kaffedilla (en like lang omvei for begge to, som skulle på påskeferie i hver vår retning), akkurat som sist, for lunsj. Det er så koselig der, om maten er knallgod (og mektig). Focacciaen vår ble både lunsj og middag i ett. 

Og mens vi satt der med tekoppene våre, hvem tror du ringte? -jo verkstedet på Dal! Og det var så gøy, for han som ringte var så glad. Han humret så godt og jeg kjente varmen fra smilet som sannsynligvis kun stoppet på grunn av ørene, gjennom telefonen! Og grunnen til at han var så glad, var at du hadde tenkt og grublet og funnet en løsning for hvordan de kunne fikse bilen i dag! Han regnet med at jeg skulle kunne hente bilen denne dagen! Og halvannen time etter ringte han og kunne bekrefte at nå, var bilen klar for henting! For en lettelse, på alle vis! 

Gode Hege ville ikke at jeg skulle kaste bort unødig tid på bildebrikken, så hun var like gjerne følgebil hjem  så vi fikk parkert Opelene og kjørte meg til Dal så jeg fikk hentet bilen. 

Så godt å se ham igjen! 

Delen som var bestilt ny fikk jeg med. De hadde måtte ta noen deler fra den. Resten kunne jeg ha liggende som reservedel. 

Til slutt kunne vi lande på Rjukan for kvelden, som planlagt. Vi hadde bestilt transport til hytta dagen etter uansett, greit å komme til hytta tidlig for å komme i orden, fyre opp og få det behagelig. Så kveldstur på Rjukan altså

Divaen var først i seng, og der ble hun hele natten