På lørdag var jeg så heldig at jeg ble invitert med ut på afternoon tea på Palmen på Grand! Grethe og jeg ble gjort stas på av Berit, og er det noe vi i Prinsesseklubben kan, så er det å nyte alt det gode som vi støter på på vår vei!
Jeg var så heldig at jeg ble hentet ved bommen, og så tok vi banen inn til Stortinget fra Kolsås. På Palmen fikk vi sitte i mitt favorittområde der, i sofaen under lysekronen midt i rommet. Vi fikk valgfri, og fri tilgang til, te og Bollinger i glasset. Så kom det et fantastisk vakkert fat med kaker på toppen, salte smaker i midten og scones med moltesyltetøy og pisket smør i bunnen. Og alt smakte fantastisk! Det er jo det som er så herlig med denne typen mat: det smaker så utrolig godt, og du skulle alltid helst hatt en liten bit til av alt, du blir aldri skikkelig supermett, og da blir jo minnet i ettertid at du ville hatt mer også, som igjen fører til at du gjerne vil tilbake. For en som selv kutter ei vanlig kneippskive til frokost i minst fire for å kunne få flest mulig smaker er dette perfekt! Vi brukte nøyaktig to timer på fatet, og tok de samme munnfullene hver gang, så kunne vi nyte sammen.
Afternoon tea er noe jeg absolutt anbefaler, et veldig godt alternativ til å spise lunsj hvor som helst ellers i Oslo på en lørdag eller søndag!
Etterpå fikk vi oss en liten salgsrunde før vi tok banen hjem igjen. Jeg hadde jo avlyst det inne i mitt hode, som krykkehopper tenkte jeg det ville bli styrete... men med gode hjelpere som bar og ordnet, kom jeg faktisk hjem med en stor pose salgsvarer!
På onsdag var den den nyetablerte komiteen (vi er da lærere må vite) Kulturkomiteen på The Lulu show i Oslo og før det spiste vi på Palmen. Veldig hyggelig selskap av gamle kollegaer fra Bærums Verk, terningkast seks! Både mat og forestilling og mat var bra, men typisk i kategorien "en sterk firer".
Palmen er vel verdt et besøk, spesialt med tanke på omgivelsene, et fantastisk lokale! Maten var bra og spennende, men siden jeg hadde store forventninger fra sist jeg var der, var det jo gode muligheter for å bli litt skuffet. Smakene var gode, men de har gått over på et konsept med veldig små retter, og for en som liker både ulike former for poteter og pasta, blir det et savn (og sist kunne man velge mellom både deilige småpoteter og en fantastisk potetpure, blant annet). Neste gang jeg skal dit er jeg forberedt, og velger heller flere småretter.
The Lulu show var underholdende og av en sånn art at man humret rett som det var. Temaet er gjeld og finanskrise. Som ikke-økonom lurte jeg naturlig litt på om faktaene var korrekte (og lurte på om dette faktisk kanskje kunne ha vært underholdende for Gunnar), i så fall var jo dette en underholdende måte å fremstille finanskrisen på :) Hilde Louise Asbjørnsen gjorde hele showet alene, kun akkompagnert av tre musikere i bakgrunnen, hvilket var en imponerende prestasjon! En bra forestilling, altså, men ikke sånn at vi gikk helt av skaftet.
Vi avsluttet på Et glass
Veldig bra Breiflabb (men tenk så godt det hadde blitt med litt potetpure!?)
Katarina var heldig og fikk flammer på sin sjokoladekule!
