Vensbygdvegen-Friisvegen

 

Avstanden mellom Vensbygdsvegen og Friisvegen er ingen ekspedisjo, men jeg har aldri gått fra den ene til den andre veien før (av praktiske årsaker egentlig) , men det hadde vært moro å ha erfart det. Gunnar var ikke like opptatt av den erfaringen, så han stilte gladelig opp som sjåfør og valpeansvstlig for en dag. 

Så Svipp og jeg fikk litt voksen egentid og koste oss med å gå fra Spitsbergseter til parkeringen til flyvraket. Ca to mil, bløtt og veldig bløtt, stort sett fine stier, ti hengebroer, kuer, fossefall og canyon. Vi brukte ca fem timer på turen. I praksis gikk vi i stor grad Rondanestien og i kombinasjon med Norgeskart på telefonen, gikk det veldig fint. 

Så, om du har en velvillig sjåfør, anbefaler Svipp og jeg å ta turen (Svipp minner på at du bør også medbringe en bærer og du er en drøy halvmeter høy og ikke vil bli våt på ryggen også). 

Vi fikk startfølge de første 500 meterne, hyggelig! 

Vi svingte innom Veslefjellbua. En ny DNT-hytte som kom opp fordi Gråfjellbu måtte  flyttes (til Maihaugen) grunnet villreintrekket

Så var vi på Veslefjellet

Frem hit var det en del folk å treffe, så ble det stadig færre

Så kom vi inn på meget fin og etablert sti

Tålmodig veiviser

Dørfallet

Det føles veldig rart å plutselig komme til en canyon (som starter med et fossefall) inne på vidda. Dette var siste plass vi møtte folk på turen, og det er ikke så rart. Det er en fin tur å gå tur/retur hit fra Vensbygdvegen, og å se Dørfallet er absolutt et fint turmål (i lettgått terreng)

Dørjuvet

Rett ovenforfallet

Så Lom vi til vadeplassen, Svipp er skeptisk… 

Veldig skeptisk… 

Heldigvis godtar han fint å bli båret

Hadde jeg sluppet ham og gått, vet jeg jo at han haddegått selv. Men jeg slipper ikke voksen hund i fjellet på denne tiden av året

Stien gikk rundt denne myra

Tid for påfyll 

Herfra ser vi kuer foran oss i nærheten av stien…

Vi måtte planlegge for noen scenarioer og komme oss avgårde

Vi kom ganske nær (amme-)kuene (og de var selvsagt nysgjerrige, slik kuer ofte er). Men stoppet selvsagt ikke opp for å fotografere… da de så oss kom de mot oss, og vi skar da rett av stien (men fortsatt i riktig retning, heldigvis), rask gange (småløping) bort fra flokken og ned ei kneik, så de mistet oss av syne, så mistet de tydeligvis interessen .

Da kunne livet plutselig igjen være «sus i myrull»

Så kom to nye utfordringer som jeg hadde vært spent på (hadde dagsjakt inni her for noen år siden, og da skulke også hunder, våpen og utstyr over…). To skikkelig gynger hengebruer med åpen  stigetrapp på endene. Det gikk veldig fint, men en annen gang tar jeg på sele når jeg skal gå her, så blir det lettere å hjelpe til i stigene..:;

Vi så en del regnvær i det fjerne, men fikk det aldri over oss

Ei som venter på resten av flokken sin

En kilometer før Friisvegen møtte vi disse to, koselig 

I mål

Tur i Fuggdalen

 

Hvis du har lyst til å oppleve villmark på lavt nivå, er det verdt å ta en tur til Fuggdalen. Fuggdalen naturreservat ligger i Rendalen og ble opprettet som naturreservat i 2008. Fuggdalen er et stort fjellskogdalføre så godt som uten tekniske inngrep. Landskapet er vidt og åpent, med store myrer i dalbunnen og slakke lisider på sidene. Jeg er så heldig å jakte rein her, og det er derfor jeg har blitt godt kjent med området. Denne lørdagen skulle Gunnar også få se seg om, så vi la turen fra parkeringen innerst inne i Fuggdalsveien til Fuggsjøen, 5-6 kilometer unna. Her er det veldig lettgått terreng og en fin sti å følge hele veien. Når vinden har stått fra sør over tid, er det ofte rein å se her også. 

Vakker natur, lett tilgjengelig, spennende fauna, åpne koier finner du her og et fint turmål. Legg turen hitom!

Hirvi var med på tur, og syntes det både luktet og hørte spennende ut

Hirvi og Svipp ser Fuggsjøen like foran seg

Vi som var med

Ledsageren

 

Er du i disse (Stor Elvdal/Ringebufjellet)  trakter, er Ledsageren et godt turmål! Det er en bratt tur opp, men avstanden er til å leve med når du får den fantastiske utsikten på toppen. Vi har vært her oppe før, men har da gått opp fra sørenden, uten sti. Nå hadde vi vei og sti hele veien, helt supert! 

Vi parkerte (plass til 3-4 biler der) ved bommen opp til Tryli, den ligger helt nede ved fv219. Derfra er det i underkant av halvannen kilometer å gå opp til Tryli gård på fin grusvei. Derfra går man videre på skogsvei, før det går over i sti den siste kneika. Det kan være litt vanskelig å komme på det siste stistykket, men ta deg tid til å finne det, den delen er blåmerket og fin å gå på oppover den bratte lia. 

Turen opp fra veien er 5,5 kilometer, vi brukte ca 100 minutter opp. 

Utsikten her oppe er fantastisk! -det er ikke uten grunn at det står ei brannhytte oppe på toppen her! Her satt det folk på vakt om somrene før og speidet etter Brann. En viktig men ensom jobb. Tankene faller lett til Den ensomme vaktpost av Bernhard Stokke når en er her, selv om den historien visstnok skal ha hentet inspirasjon fra brannvakthytta på Store Byringen i Rendalen, er det mange fellestrekk her oppe også. 

Ledsageren er forøvrig ikke et tilfeldig navn, fjellet består av tre topper som ligger i retning sør-nord, lurer du på retningen i området her, er det bare å løfte blikket opp på Ledsageren, så får du svaret. Vi har også hørt at jagerpilotene i forsvaret bruker Ledsageren som referansepunkt. 

Brannhytta er åpen, du kan gå inn og sette deg med nista di og skrive deg inn i besøksboka. Bare husk å forlat stedet slik det var da du kom og stenge døra skikkelig etter deg. 

På turen ned igjen tok vi til venstre da vi forlot den blå stien, for å få litt «runde», da ble det 7 km.

Dette er en tur som anbefales på det varmeste, for både store og mindre, men det er lurt å beregne litt tid, særlig om du har med noen «mindre» så det blir en hyggelig opplevelse og ikke bare stress i oppoverbakke. 

God tur! 

På Norgeskart-appen ligger vei/sti helt fra fv219 inne!

Her har jeg tegnet inn turen opp med lilla, den lille ekstra slengen var på vei ned, for å få litt variasjon. 

Like etter den røde hytta starter den blå stien. Her er det lurt å bruke tid nok på å finne den, så har du en fin sti å følge oppover i bratta

…for det går opp…

Blå merker

Utsikten fra brannhytta

Hvile i lyngen, med Rondane, Alvdalsølen og brannhytta i bakgrunnen 

Den ensomme vaktpost

Svipp og Gunnar

Eevee

Rett sør

Nederst nede i dalbunnen ser du veien hvor vi har parkert

Sørvest ligger Gråvola og «klettene» (Skjerdingfjellet, Storkletten og Nørstkletten) bak 

Alvdalsølen 

Rendalssølen 

Speider tilbake fra Tryli

Høydekurven