Etiketter

Elgseter (319) Ferie (121) Hverdag (555) Jul (306) Krokskogen (242) Matauk (63) Reise (252) Salat (24) Saus (9) Tilbehør til vilt (6) Tips (49) Viltoppskrift (14) butikktips (59) hund (953) interiør (122) jakt (303) mat (463) new York (160) oppskrift (224) restauranttips (132) suppe (7) vinterpalasset (267)

torsdag 19. september 2019

Søndagsjakt



Så våknet jeg opp i minusgrader på Betet og tuslet opp i snaua. Men, den fantastiske nordavinden jeg hadde planlagt etter, viste seg å være betydelig overdrevet... Jeg satt og funderte litt, men innså at det sannsynligvis ikke kom til å bli så mye rein i området. Min plan var jo (og YR gav meg faktisk grunn til å tro det...) at reinen skulle komme på trekk nordover og at jeg dermed skulle få se den både da og når den snudde noen timer senere. Så, jeg gikk ikke så langt innover, før jeg tøflet ned til bilen igjen. Jeg fikk også noen signaler om at dyrene ikke bare var lenger sør, men ganske mye lenger sør, og jeg lagde meg en god plan B... Men nei da... På vei nedover den utrolig bratte bakken mot Brydalen, viste dieselmåleren plutselig at jeg kun hadde 35 km igjen på tanken...! Det første jeg gjorde var å stoppe bilen for å gå og se om det lå en svart stripe etter meg. Men, nei. Jeg kom meg ned til en del av veien som flatet ut, for jeg tenkte bakkene lurte sensoren i tanken. Men, det steg bare til 70 km igjen. Da var gode råd dyre, jeg MÅTTE fylle tanken før jeg kunne gjøre noe som helst annet! Jeg fant ut at det var atskillig kortere til Tynset enn alternativene, så da ble det en morgentur til Tynset. 5 kilometer før jeg nådde bensinstasjonen viste tanken plutselig at jeg hadde igjen over kvart tank, slik jeg hadde trodd hele tiden. Men, når jeg først var der, var det bare å fylle opp. Det blir jo fort en del kjøring.
Plan B måtte skrotes, og en plan C måtte lages. Inn Søvollveien på nytt og å vandre nordover. I løpet av dagen så jeg flere flokker. To av dem kom veldig nær på, men ingen gode skuddsituasjoner,
Etter en vakker solnedgang måtte ferden gå sørover (siden reinen hadde dratt dit) og jeg var så heldig at jeg hadde blitt invitert til hytta til en medjegerinne på Fiskevollen. Vi har fulgt hverandre på Instagram over tid, og det var så kjekt å skravle om jakt, friluftsliv og mye annet mellom himmel og jord til langt på kveld. Tilbud om overnatting fikk jeg også, men en skal ikke kimse av ei natt i jaktmobilen heller, så jeg kjørte til Tannvoltangen og tok natta der




Kaldt ja

Betet

Elg i Brydalen

Masse diesel på tanken på Tynset

En reinsflokk på vei sørover

Hvordan få andelepper uten å bruke tusener på fillers? Sett deg ute i nordavinden en dag fra solen går opp til nedgang og glem leppepomaden hjemme... Fikk heldigvis tak i leppepomade på Tynset, så reparasjonen kunne komme igang

Ikke dumt å spise lunsjen her...

Solnedgang



Et Jan Groth inspirert bilde. Tatt fra Fiskevollveien og nordover mot der jeg hadde tilbragt hele dagen


Langhelg på fjellet


 7.9. var første dag i årets langhelg på reinsjakt. Søvollveien var stedet og jeg hadde campet på første parkering etter Søvollen. Da jeg våknet på morgenen labbet jeg sørover, mot Misterfløyet. Det var nordavind den dagen, og mye rein var samlet nord for Fiskevollveien, på vei nordover på nordavinden. Da jeg kom på høyde med nordspissen av Kværninghøgda, satte jeg meg ned for å innta frokosten. Mens jeg satt der kom en enslig kalv på søk etter mor forbi i full fart. Etter det tok det ikke lang tid før skodda i Kværninghøgda lettet og jeg fikk øye på en flokk langt der oppe. Etter en stund bestemte sen seg for å fortsette sin ferd, det innebar at den kom nedover og mot meg. Jeg vurderte det som at flokken ville komme i neste "renne", så jeg måtte dra på for å posisjonere meg. Jeg gikk ned, opp og ned igjen og ventet litt, men ingen rein kom. Jeg innså at flokken ville komme på høyden bak meg og jeg måtte dra på for å komme meg opp og kastet meg ned bak en stein. Det var da jeg fikk se bukken. Det er den desidert største bukken jeg noen gang har sett i Rendalen! Geviret var så vidt at jeg et øyeblikk lurte på om det egentlig var to bukker som gikk ved siden av hverandre og jeg bare så ytterpunktene... Men, det var et dyr. Han holdt seg selvsagt midt i flokken. Toppen på geviret var så grovt, det minnet nærmest om fjøler. Og skjegget dinglet langt under halsen. Jeg jakter riktignok storbukk, men anser meg ikke for å være en typisk trofejeger. Allikevel, da den bukken kom, hørtes jeg omtrent ut som Lakka når hun ser elg med tung pust. Det var en typisk bukkeflokk som jeg endte med å få nærmest i fanget, med flere fine bukker og noen kom til og med ut av flokken, men jeg hadde øye kun for en. Men, det er jo en grunn til at han har blitt så stor... Han holdt seg inne i flokken, og kunne vandre levende videre. Og så vidt meg bekjent, så vandrer han fortsatt... Der og da hadde jeg fått meg "en hvit hval"...
Senere på dagen var jeg nær to flokker til, men ingen stor bukk (var verken stor nok eller) skilte seg ut så den kom i posisjon for meg. Men fine naturopplevelser ble det. Og kvelden ble avrundet med tur til Betet, det nordligste punktet hvor vi kan jakte.

Kværninghøgda i skodde

Hei lille tass!

Reinsflokk lenger øst. Bildet er tatt gjennom kikkerten, så avstanden lyver litt...

Hvite rumper er et dårlig tegn på reinsjakt...

Passerer Søvollen etter åtte

Parkert på Betet, ei seter ovenfor Brydalen


Hjerte i fjellet

 Det er viktig å ta seg tid til å se seg om når en er ute. Det er så mye fint å se!

onsdag 18. september 2019

Omvisning på nybygg

Rektorene i kommunen ble invitert til omvisning på den nye barneskolen på Bekkestua. For et spennende bygg! Nå er det bare å glede seg til man kommer i gang med bygging på Bryn også! Å avrunde arbeidsuka fredag ettermiddag her var en inspirerende start på helgen!

Ny gammel sofa


Dessverre takker Lillehammer-sofaen for seg... Toppen av ryggstøet har revnet og det begynner å bli hull i setet også. Undertegnede synes det er veldig trist at den takker for seg, men arvtakeren syntes ikke det var verdt å trekke den om, så da har jeg fulgt med litt ute i markedet for å se om jeg finner noe nytt. Og på Arba vet du, der finner en! Er ikke denne fin!?! Ikke like lekkert stoff som Lillehammer-sofaen, men veldig fin fasong. Til den nette sum av 500,-

Gunnar's fiskegrateng



Fiskegrateng til middag. Smacker bra. Oppskrift;
Kok makaroni (2,5 dl) og trekk fisk (500g).
Smelt 3ss smør i en kjele og rør inn 5ss mel. Spe med 4-5dl melk. Rør inn litt salt, 1 ts muskat og 3 egg - ett av gangen (det funker også uten egg forresten (glemte det ved en anledning)). Rør til sist inn 200g+ Jarlsberg. Rør inn fisk og makaroni. Hell over i ildfast form. Strø ost på toppen også. Stekes på 200 grader i en halvtime, eller 150 grader i en time (dersom man f.eks. skal gå tur med hundene mens maten gjør seg ferdig).

tirsdag 17. september 2019

Legge oss?

En blir ikke vanskelig å be, når dette blide åsynet vil at vi skal komme oss opp og i seng

Kamskjell



Kamskjell, det finnes ikke mye som er bedre enn det! Og stekt i smør, blir det såpass mektig at det holder som middag. Vi kjøpte en pose kamskjell på MENY, der var det 8 stykker oppi.

Varm opp en raus bit smør i panna sammen med 2-3 hele hvitløksfedd. Når varmen er høy og smøret freser, ha oppi kamskjellene. Stek dem raskt på hver side, et minutt til sammen. Legg på tallerken, hell over litt av smøret og dryss over rikelige mengder med koriander, hakket vårløk og en båt sitron eller lime på siden. NAM!
...og vil du ha litt mer metthetsfølelse, server det med litt brød/baguette. Deilig å kunne dyppe det i smøret!

Jåleri



Det er godt å ha neglene på stell. Det er sånn ca en gang i jubelåret at jeg tar meg tid til noe mer enn et-par strøk hjemme på eget bad. Da, er det kjekt å oppdage at det er ei i nabolaget som har begynt å levere slike tjenester! Leanne's nail studio holder til i Lommedalen, og hun holder åpent på kveldene, så det lar seg gjøre å rekke innom. Med digital bookingløsning er dette noe som gjør at det er mulig å være litt stelt på neglene i det daglige.
Trykk her for å se priser og booke time



mandag 16. september 2019

Så var det høst, 1.9.


Denne dagen var det meldt kraftig regnvær... Men, reinen er ute selv om det regner den, så da kan ikke en reinsjeger holde seg inne heller... Vinden hadde variert veldig i løpet av natten, så det var et sjansespill med hvor en skulle gå ut. Jeg tuslet mot Væråsen. Spiste frokost i skogen mens jeg håpet at en storbukk skulle dukke opp mellom trærne, det gjorde den for øvrig ikke. Jeg bestemte meg etter hvert til å gå på videre opp mot åsen da regnet meldte sin ankomst, jeg holdt meg inne i skogstripene langs myrene, hovedsakelig for å ikke oute meg totalt for jaktbart vilt, men også for å få litt le fra været. Jeg oppdaget ei brunstgrop i bakken, og tenkte at her liker nok elgoksene seg... Så tok det ikke mange minuttene før jeg ble var noe i øyekroken: en hvilende elgokse ute på myra på under 40 meters hold! Jeg frøs og kunne nyte synet av den liggende oksen en god stund før den reiste seg og stod som en plakat i mange minutter, etter hvert bestemte den seg for å gå. Da reiste det seg ei ku litt lenger bort. Hun stilte seg også opp, lagelig til for ei kule, før hun tok beina fatt ut av myra. En utrolig spennende start på dagen! Videre på vei oppover, lettet et rypekull, så det skulle ikke stå på dyreliv, bare feil type... Nesten på toppen av Væråsen, kunne et skudd høres ned mot Mistra, da var det bare å regne med at det fantes rein i det området og jeg slapp meg nedover igjen. Nede på ei mo, ble jeg var bevegelser i skogen på andre siden. Da var det bare å krype sammen og gjemme seg bak et tre. Det funket og flokken kom tuslende over moen. Dessverre var det en typisk simleflokk, de hadde med seg en småbukk, men det var alt. Han følte seg nok som verdens heldigste, alene med alle damene, 2-3 uker før brunststart, dessverre kommer han til å bli så innmari skuffa. De store gutta kommer jo til det...
Med lite rein i farta, fant jeg ut at jeg måtte ta et valg og satse på noe annet. Da ble det Kværnesvola. Om ikke annet for å få utsikt. Og oppe ved brannhytta fikk jeg det! Reinen hadde gjort som reiner ofte gjør: snudd før vinden gjorde det samme. Så jeg så flere flokker, men de hadde allerede forlatt Fuggdalen, nå var de tydeligvis lei denne sønnavinden som hadde stått på i de siste ukene, som gjorde at de måtte fyke rundt nede i skogen.




Muligheter for å bli våt i åttetiden ja...

Selskap under frokosten


Heldigvis fant jeg igjen regnjakka i kleskassa, ønsker meg ei regnbukse i samme materiale, bare ikke så lett å finne


DER står oksen


Og der står kua



Brannhytta på Kværnesvola




Fortsatt lyst om kveldene, Lomnessjøen 20.30 1.9.19




Drikke fra bekken

Søndagstur til Johnsrudtjern. Lakka og Bamse koser seg med friskt bekkevann

En dag på Gjeitlaugmyra



To biler rakk å komme ut før meg, jeg hadde sovnet før jeg rakk å sette på vekking morgenen etter. Men, av de aller aller første altså. Geitlaugmyra var målet, en kort spasertur fra bilen. Jeg skulle gå stien på nedsiden av myra og til andre enden  for å sette meg ned der. Jeg rakk knapt å se snurten av myra, før jeg også så rein! En flokk som hadde kommet utpå. Jeg huket meg ned og var klar for det meste, men flokken gikk tett, og det var ikke råd å få ut noe som helst. De holdt seg litt nede i kroken av myra, før de etter hvert dro på over.. Det var da jeg oppdaget at jeg på ingen måte var alene, 7 Orange hoder kunne jeg telle rundt omkring. Dette var ikke et blivende sted, og jeg tuslet videre. Nesten ved motsatt ende, oppdaget jeg flokken på nytt. I løpet av morgenstunden hadde myra blitt omringet av jegere, og flokken visste ikke hvor den skulle gjøre av seg. De var for dem selv kloke nok til å samle seg, og da blir det umulig å løsne skudd mot dem. Etter hvert kom en flokk til, og de slo seg sammen til en stor flokk. Jeg kom meg på en god post på oversiden av myra, hvor jeg fikk god vinkel om noen skulle skille seg ut fra flokken, men den gang ei. Etter å ha prøvd og prøvd å presse seg ut, fant ledsimla til slutt en luke der de kunne stikke avgårde. Og ingen rein lå igjen.
Jeg ble sittende ved myra mesteparten av dagen, utpå ettermiddagen gikk jeg opp i skogen, hvor jeg fant en liten flokk til med rein. En fin bukk var med i flokken, men jeg fikk bare panna på den og ingen side, og da får den gå videre for meg.
Dette ble en av de sjeldent rolige dagene på reinsjakt, ikke så mange kilometer i beina. Men en fin dag der kinna ble friske, og jeg møtte flere bekjente, og noen trengte til og med hjelp som jeg kunne bidra med. En fin dag i reinskogen, selv om jeg foretrekker å se litt færre luer rundt meg når jeg er på jakt. 

Jeg er ikke mer enn passe glad i å gå som et neonskilt på jakt, men noen ganger har en ikke så mye valg, av hensyn til seg selv og andre...

Flokken har doblet seg. Simle og kalv mellom flokken og meg



Prøver å finne en god vei ut av myra...


To simler med hver sin kalv kom tuslende over myra midt på dagen


En liten flokk i skogen


Beviset på at en var på ingen måte alene uti her... (bildet er lånt), 26 biler ble det telt på reinsparkeringen på et tidspunkt denne dagen


Slapper av til kvelds

søndag 15. september 2019

Casa Ranger


Godt å kunne strekke ut beina litt når en har lagt seg... Det er litt trangere å sove i Rangeren enn i Vitaraen, men med litt prøving og justering, funker det godt. Her har jeg fått på plass en madrass til siden forrige helg, og det gjorde susen altså!