Etiketter

butikktips (47) Elgseter (242) Ferie (105) hund (736) Hverdag (360) interiør (95) jakt (141) Jul (209) Krokskogen (187) mat (315) Matauk (54) new York (126) oppskrift (147) Reise (171) restauranttips (99) Salat (10) Saus (8) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (45) Viltoppskrift (9) vinterpalasset (212)

mandag 16. september 2019

Så var det høst, 1.9.


Denne dagen var det meldt kraftig regnvær... Men, reinen er ute selv om det regner den, så da kan ikke en reinsjeger holde seg inne heller... Vinden hadde variert veldig i løpet av natten, så det var et sjansespill med hvor en skulle gå ut. Jeg tuslet mot Væråsen. Spiste frokost i skogen mens jeg håpet at en storbukk skulle dukke opp mellom trærne, det gjorde den for øvrig ikke. Jeg bestemte meg etter hvert til å gå på videre opp mot åsen da regnet meldte sin ankomst, jeg holdt meg inne i skogstripene langs myrene, hovedsakelig for å ikke oute meg totalt for jaktbart vilt, men også for å få litt le fra været. Jeg oppdaget ei brunstgrop i bakken, og tenkte at her liker nok elgoksene seg... Så tok det ikke mange minuttene før jeg ble var noe i øyekroken: en hvilende elgokse ute på myra på under 40 meters hold! Jeg frøs og kunne nyte synet av den liggende oksen en god stund før den reiste seg og stod som en plakat i mange minutter, etter hvert bestemte den seg for å gå. Da reiste det seg ei ku litt lenger bort. Hun stilte seg også opp, lagelig til for ei kule, før hun tok beina fatt ut av myra. En utrolig spennende start på dagen! Videre på vei oppover, lettet et rypekull, så det skulle ikke stå på dyreliv, bare feil type... Nesten på toppen av Væråsen, kunne et skudd høres ned mot Mistra, da var det bare å regne med at det fantes rein i det området og jeg slapp meg nedover igjen. Nede på ei mo, ble jeg var bevegelser i skogen på andre siden. Da var det bare å krype sammen og gjemme seg bak et tre. Det funket og flokken kom tuslende over moen. Dessverre var det en typisk simleflokk, de hadde med seg en småbukk, men det var alt. Han følte seg nok som verdens heldigste, alene med alle damene, 2-3 uker før brunststart, dessverre kommer han til å bli så innmari skuffa. De store gutta kommer jo til det...
Med lite rein i farta, fant jeg ut at jeg måtte ta et valg og satse på noe annet. Da ble det Kværnesvola. Om ikke annet for å få utsikt. Og oppe ved brannhytta fikk jeg det! Reinen hadde gjort som reiner ofte gjør: snudd før vinden gjorde det samme. Så jeg så flere flokker, men de hadde allerede forlatt Fuggdalen, nå var de tydeligvis lei denne sønnavinden som hadde stått på i de siste ukene, som gjorde at de måtte fyke rundt nede i skogen.




Muligheter for å bli våt i åttetiden ja...

Selskap under frokosten


Heldigvis fant jeg igjen regnjakka i kleskassa, ønsker meg ei regnbukse i samme materiale, bare ikke så lett å finne


DER står oksen


Og der står kua



Brannhytta på Kværnesvola




Fortsatt lyst om kveldene, Lomnessjøen 20.30 1.9.19




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar