Som de gode nordmenn vi er, prøver vi selvsagt å få besøkt flest mulig steder vi kjenner fra vinteridrettsverdenen! Så, vi tok en dagstur til Bormio, kjent for å arrangere World Cup i utfor. Og vi måtte da få med oss Stelviopasset, mest kjent for oss fordi de norske langrennsløperne gjerne kombinerer Livignoopphold med høydeopphold i passet og trener oppover veien til passet, Giro d' Italia passerer også passet. Bormio ligger ca. 1 time kjøring fra Livigno, bare 35 kilometer, men veien gjør at det tar en time å komme dit. Da vi kom frem var "selvsagt" gondolen stengt for siesta, så vi ruslet litt rundti varme Bormio og spiste litt is den halvtimen vi hadde å vente. Det viste seg at den øverste gondolen "ikke var i slag", den åpner på lørdag, så vi kom oss til 2000 moh. denne dagen (ikke 3000 som den neste gondolen går til) fra ca 1200 moh.. Men det var helt greit, utforløypene var definitivt bratte nok og med all sikk sakk-gåingen som måtte til, ble det nå til slutt nesten 9 km (og det er lite som kommer gratis, til tross for utoverbakke, når du har en ivrig firbent foran deg!)
Vi fikk en veldig fin tur, gikk både alpinbakke, stier og veier,da er det mye man får oppleve! Vi følte at vi virkelig kom litt innpå hvordan de lever her, og det mye manuelt arbeid og løsninger som krever en innsats. Vi møtte også på kantarellplukkere, og selv om damen som til slutt viste innholdet i posen var litt skeptisk til å vise frem skattene, var hun akkurat som disse herlige blide bondekonene du kan se i italienske filmer, og kunne ikke et ord engelsk...
Vel nede i Bormio satte vi kursen mot Stelviopasset. Skal si det var bratt og svingete(48 u-svinger, det var skiltet nedtelling oppover), helt greit å slippe rulleski eller sykkel oppover der! Stelviopasset er også kjent for krigshistorie, før første verdenskrig var passet mellomeuropas svar på Treriksrøysa: Italia, Sveits og Østerrike møttes her oppe,på "Trespråktoppen". Under krigen var det en utfordring, østerikerne og italienerne skøt mpt hverandre over nøytrale Sveits (og en sveitser ble drept i den forbindelse). Nå er selve passet italiensk, mens grensen til Sveits er like ved.
Tilbake i Livigno fik Gunnar lekt seg med det dyreste leketøyet han har (lukeparkerte med fjernstyring av Teslaen, til en gjeng tyskeres store fornøyelse) før vi spiste oss gode og mette på deilig pizza!
Primærnæring i Bormio sentrum
Lakka fikk seg en venn da vi gikk en tur i påvente av åpning av gondolen
Sykkeler populært, og å sykle opp Stelviopasset anses for å være den ultimate mandomsprøven
Lakka hadde veldig sas for Flintstones-bilen, med et deilig duftende kuskinn... Som hun fikk overvær på på lang avstand!
Skigard
Lakka synes at isrester er helt ok
Opp går det!
En veldig varm dag!
Nyter utsikten til Bormio
Midt i bakken fant vi oss et herlig sted med nydelig utsikt og deilig mat
Caprese med bøffelmozarella
Lunsj med utsikt
Veggmaleri
Flekkmarihånd
Vi skjønte at de måtte være sopplukkere, men visste ikke av hva... Så vi tok en runde oppi skogen for å prøve å finne detut... Vi fant ikke annet enn risker og slikt, men fikk ta en titt oppi posen til en av damene som vi møtte nede på veien etterpå: kantarell!
Surret oss litt bort,men kunne da nyte litt vakker utsikt om ikke annet
Dette var spennende syntes Lakka
Italia!
Lakka hadde lyst til å dra på hønsejakt!
Alt utnyttes! Det feies og stelles i veien
Høyet hentes
På vei opp mot Stelviopasset. Turen beskrives som en av verdens mest spektakulære bilturer
Et lite utdrag fra GPS'en
Oppe!
Skulle ta bilde med Lakka, på toppen av pallen. Ville jo ha med Bamse også, og tenkte han skulle slippe å klatre og balansere. Men, Bamse ville jo opp! Så han kom seg opp og fant balansen helt av seg selv. Tøffen!
Foran Dreisprachspitze (trespråktoppen)
Sveits
Italia
Lukeparkering
Pizza med spekeskinke og parmesan
Calzone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar