Elgseter: Piz de Ges 3004

tirsdag 4. juli 2017

Piz de Ges 3004

Etter mange timer på øyet var det deilig å stå opp til en lekker frokostbuffet. Her var alt man kunne ønske seg! Etter frokost ble det tur til den lokale Coop'en for å handle inn litt drikke på rommet og våtfor til de grå. Og ikke minst: se hva dagligvarehandelen heter fylt med! En liten feilvurdering gjorde, var å utelate solkrem fra handlelisten... ja ja, det blir brunt til slutt...

Så pakket vi sekkene og spente på hundene og tok gondolbanen opp i Carosello 3000-området. Vi kom oss opp til 2475 moh, så måtte vi besørge resten av stigningen selv. Det er en fin rygg å gå langs, og når du har klort deg opp den første halvannen kilometeren, går resten i forholdsvis jevn stigning. Etter å ha gått et stykke nedover igjen på "baksiden" av toppen, begynte vi å lure og etter hvert innså vi at stien vi gikk på ikke var en runde, slik vi trodde... den gikk ned i dalen på andre siden av fjellet og ble der... Så, vi snudde. Gikk opp igjen og skulle prøve oss på en annen sti ned i dalen, hvilket ikke var så lett da riktig sti var vanselig å peke ut blant sykkelstiene. Vi endte med å gå under stolheistraseen (heisen var ikke åpen om sommeren). Et stykke ned fikk Lakka ferten av Highland Cattle som beitet lenger nede i siden og synet av syklister i rasende fart nedover i neste åsside. Så hun bestemte seg for å skremme dette bort... Losen gikk jevnt nedover... Etter hvert kom vi til et gjerde for kveget og siden vi ikke ville rote oss innenfor der rettet vi kursen over mot stiene på neste åsside, lett og fint å gå var det også, er nok ikke så lenge siden det lå snæ på bakken her. Vi endte med å gå sti og vei hele veien ned til dalen, vi passerte kuer og kviger på nørt hold, kvigene syntes vi var spennende så der var det greit de var inngjerdet, kuene gadd knapt å løfte hodet da vi passerte. Siste hinder var å passere en innhegning med 2 nysgjerrige esler og 5 like nysgjerrige geiter... I overkant spennende syntes Lakka, særlig da det eselet satte igang med høylytt skryting, men det gikk selvsagt bra til slutt :)
Nede i dalen trengte vi litt tyggesaker til de grå, veldig greit å ha et lite bein å stikke til dem under bordet når vi er på restaurant for eksempel. Vi peilet oss inn på "Gi meg labben din" som butikken heter, oversatt til norsk og etter 2,5 kilometer fant vi den. Fikk fylt opp sekkene våre og de fikk sikret overskudd den dagen også...
Sultne som vi var satset vi på å finne mat på vei tilbake til hotellet. Og siste spisested før vi var "hjemme igjen" hadde de vannservering for hunder ute ved menyen, så Lakka valgte sted. Da vi spurte pent i døren om det var lov å ha med hunder inn, sa de "selvfølgelig!". Knallbra Caprese, Bruschetta og pizza (og vin) til under 500,-.
Tilbake på hotellet etter 16 km med mye stigning og nedstigning sloknet vi raskt hele flokken, de tobente hadde til og med skaffet seg en spennende neonrosa farge (kjøpte solkrem på kvelden for å unngå dobling i farge i morgen)

Frokosttid