Fordelen med glodhete sommerdager, er at en kan sitte stille i timevis uten dårlig samvittighet. Da kan man for eksempel lese litt (eller høre på podcast, kommer tilbake til noen tips fra oss der senere).
Max Manus skrev manuskriptet til Rottejegeren i 1948, men det var først sist høst at familien tok det frem og det kom ut som roman i år.
Jeg synes absolutt dette er en bok verdt å lese! Nei, det er ikke et litterært mesterverk, men det gir et viktig innblikk i en annen tid, samtidig som den fremmer refleksjoner som er like aktuelle den dag i dag. Det er forståelig at boken ikke kunne komme ut rett etter krigen, men i ettertid er dette noe vi tåler å lese.
Av de viktigste temaene slik jeg ser det er refleksjonen rundt hvor tilfeldig det kan være om du havner på det som ettertiden anser som «riktig» og «feil» side, i en krig kjemper man for fedrelandet sitt, men så ser man ulikt på hva og hvordan er den største trusselen og hvordan møte den. Ved å dømme andre for hardt skaper vi kanskje steilete fronter og mer ekstremisme enn om vi møter med større grad av raushet. Dette er definitivt et aktuelt tema i dagens samfunn også.
I tillegg får en et innblikk i livene i tiden etterpå til mennesker som har vært med på ekstreme opplevelser. Vi snakker om Lost generation etter første verdenskrig, men de som levde under og med andre verdenskrig har definitivt hatt sitt de også. Her skrives det om de som virkelig gjorde drittjobben, samtidig vet vi at mange opplevde mye, på ulikt vis mens vi var i krig. Det er så mange grunner til at vi blir de vi blir. Norge har også mange unge mennesker som deltar i krig den dag i dag, tankene vandret også til dem og det de returnerer til hjemlandet med da jeg leste boken.
Dette er en bok som begge her i huset vil ha interesse av å lese. Verdt å få med seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar