Dette ble en sånn dag hvor vi er glad for at vi går løs på en sånn tur med innstillingen om at «vi tar det etter hvert». For vi hadde lagt opp til en forholdsvis kort kjøretur, vi hadde til og med prioritert bort Mesa Verde Nationalpark, fordi det ville bli en omvei på bare 1,5 time, men vi ville spare bilen for det bratte terrenget og i tillegg tenkte vi det ville være godt å komme tidlig frem til overnattingsstedet for en gangs skyld. He he, det gikk jo ikke helt etter planen.
Vi koste oss med frokost på en lokalkafe før vi skulle fylle bensin og handle inn litt snacks for the road før vi skulle rase av gårde.
Men så fikk Gunnar en telefon, og vipps! -så tok det 2,5 timer før vi var på veien. Men det gikk fint det. Jeg fikk handlet frimerker, besøkt alle butikkene i hovedgata, hundene fikk luftet seg, vi fikk sett bygdetunet og slappet av. Og gått litt mer igjen. Så var Gunnar klar for å kjøre videre.
Vi valgte å kjøre en liten omvei som skulle ta ti minutter ekstra, for å se igjen Bluff, som vi besøkte for 5,5 år siden. Det viste seg at de også i USA gjør en del veiarbeid på sommeren. Laaaaange strekker. Ja ja, vi kom oss gjennom og etter hvert til 4 corners monument, hvor fire delstater møtes, som var det vi hadde planlagt som dagens stopp.
Det ble middag på casino og ankomst motellet til midnatt.
Kafeen ved siden av motellet vårt, mssse god mat som er produsert på stedet!
Ristet surdeigsbrød med avokadomos, agurk, tomat spirer og baconbiter. Så godt! Gleder oss til avokadosesong hjemme som sagt!
Den lokale dagligvaren. Føltes som å gå inn på en dagligvare på et lite sted i Norge med lukten av butikkstekt brød, små handlevogner og normale størrelser på varene. Veldig koselig
Og så hadde de lakris! Det er det ikke ofte vi ser her i USA! Amerikanerne er ikke glad i det, rett og slett. Legg merke til at det vi kaller engelsk konfekt kalles australsk lakris her
Gatelangs i monticello
På butikken Main St hadde de mye jeg likte. Jeg kjøpte feriens første plagg som ikke var en turistt-skjorte, en kortermet svart bluse og to sløyfespenner for å holde fjonene unna et svett ansikt (meget aktuelt i Florida)
Hundene kom ut og elsket å gni seg mot den ruglete veggen
Moro å se seg om!
Pioner Park/ bygdetunet
Og derfra var det mye veiarbeid!
Kjørte forbi en skole på veien:
«Each moment spent in School is an investment my in my future»
Fint motto
Så nærmet vi oss Four corners monument, der Utah, Colorado, New Mexico og Arizona møtes
Her står gjengen i Colorado og New Mexico
Og her står de i Arizona og Utah
Så var vi i pumpeland igjen.
Mesteparten av dagen ble tilbrakt i Indiandereservater. Og det er veldig mye enkel bostandard å se der
Ship Rock, som et skip midt ute på prærien
Typisk utsikt fra bilen i prærielandskap
Mye av denne dagen, og neste, gikk langs den gamle Route 66
Det meste av spisesteder der vi kjørte var tilknyttet, så vi endte med middag på casino
«Kickin’ red dirt» er et kjent fra countrymusikken. Her kan man se hvor det kommer fra
Artig at det er hit det norske villaksen har dratt. Minner om da servitøren på BigHorn i Larvik prøvde å selge meg villreinkjøtt fra Sverige. Den gangen ble jeg litt barnslig og satte ham fast, nå valgte jeg å bare le av det og ikke diskutere fakta med servitøren
Vi gikk for kjøtt. Gunnar syntes det var godt å gnage kjøtt fra beinet
De satt og ventet i framsetene da vi kom tilbake til bilen denne kvelden også
