Våknet i East Glacier er en del av Blackfeet-reservatet, og som i mange reservater fremstår bebyggelsen og og omgivelsene ganske lurvete for en nordmann. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men refererer kun til det vi oppfatter. Allikevel, noen koselige butikker og ifht mye annet i distriktet: forholdsvis rimelig overnatting.
Etter litt lufting og handel kjørte vi av gårde, og med 100f (37c) var det tidvis ganske heftig varmt for en nordboer. Men vi fikk gått tur i skogen og badet i elva og vasset i bekken, så det ble fra tross alt. Stakkars Gunnar dro rundt på ei forholdsvis redusert kone, etter en slitsom allergisk reaksjon (liker ikke å innrømme det, men jeg tåler sump bedre enn skog og fjell. I Florida har jeg kuttet mesteparten av allergimedisinen…) dagen før som igjen medførte hovent ansikt og redusert energi dagen etter. Men har visste råd: å dyppe henne i elva, i friskt brevann, gjorde nytta!
Etter å ha forlatt Montana, krysset Idaho og kjørt inn i Washington, kom vi oss etter hvert til Sponkane. En veldig vakker by på mange måter men med en enorm andel uteliggere. Vi opplevde ikke noen ugreie situasjoner, men opplever det jo som leit å observere. Dagens middag ble inntatt på laksetestauranten Anthony’s.
Er jo litt stusslig at sånt er nødvendig…
Herman du leie bjørnespray! Det koster 500,- for ei flaske, og er noe du ikke har lov å ta med på fly, så det er en praktisk løsning!
Likte denne bilen, den ser ut til å være klar for det meste. Og det trengs i fjellene i Montana
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar