Lørdag ville vi utnytte lokasjonen vi bodde på for å få oss en fjelltur! Vi søkte litt rundt, og fant ut at vi ville ta en rute som gikk fra like ved hotellet vårt. Den hadde stigning og en god sti. Det stod riktignok at den ofte var godt befolket, men omfanget hadde vi ikke tatt skikkelig innover oss før vi var der (i ettertid har vi faktisk lest at det er DEN mest befolkede villmarksruta i Washington). Eller omfanget sett i forhold til stiens omfang. Vi har jo gått noen populære ruter her borte, og stiene pleier å være svært romslige, men på grunn av det bratte terrenget her, var mye veldig smalt. Og da merkes det godt når det er mye folk på tur samtidig.
Men, vi hadde dagen på oss vi, og syntes vi fikk en veldig fin tur! Det var varmt nok å være pelskledd, men vi hadde selvsagt med vann for påfyll hele veien opp og ned, i tillegg kunne de jo kose seg veldig med frisk vann i nederste del av løypa.
1 mil med 600 meter stigning, og mesteparten kommer på slutten på vei opp. Undertegnede fikk bekreftet at hun må skaffe seg et par fjellstøvler her (og inntil været er i orden, bør jaktstøvlene være med på tur), men ingen overtråkk var verre enn at det gikk seg til.
Vi kjente på at det er jammen godt å få gått litt fjelltur her i Amerika også, vi trenger noen sånne økter borte fra Miami.
En vakker dag ute, vi avsluttet med takeout på rommet
Summit pancakehous, ligger i samme bygg som motellet. Og denne var så god: tre pakkekalender, bær, banan, valnøtter, krem og bacon.
Da vi kom til stien, var vi plutselig også i mellomeuropa
Som å være i Sveits, Østerrike, Italia, Tyskland eller Frankrike
Stien var veldig fin da
Noen steder har det gått ras, da var det brått litt mer steinete
Drikkestopp
Opp opp opp
Og der var Snow Lake!
To som var godt fornøyd med å finne seg en avkjølende sølepytt
Og mer vann
Så bar det nedover igjen
Er bratt ja…
Greit unngå å sparkle borti småstein og slikt også her, kjedelig for andre turgåere å få det i hodet
…og så var det denne da…
På siste bekken, så går Laika opp i bekken innimellom gress og buskas. Det er ikke uvanlig i seg selv, de søker som regel lengst mulig opp i bekkene, for det renset vannet som ikke er tråkket i. Så hører jeg en rar lyd, og Laika spretter bakover, før hun vil tilbake der lyden kom fra igjen. Hun blir holdt igjen i forhold til det, og da kommer denne sigende ut. Det er selvsagt ikke nett der det skjer, og vi har ingen god oversikt over slanger i Washington… Så vi må bare se nøye på henne og gå nedover og følge med. Nettopp det at den ble funnet i tilknytning til vann stresser meg, da jeg vet at en av de farligste slangene sørøst i usa primært holder seg ved vann… etter hvert ramlet det inn dekning på telefonen igjen, og vi kunne konstatere at denne var helt ufarlig! Den eneste giftige slangen i Washington, er rattlesnake, det det var ikke denne. Den er nemlig en Common Garter Snake, eller en vanlig hageslange, som vi har valgt å kalle den. Lettet
(Og om du lurer på hvorfor jeg tar meg tid til å fotografere slanger etter at den har møtt hunden, så er det nettopp for å kunne identifisere hva det var, om vi for eksempel måtte tatt Laika med til behandling hos veterinær. Så hadde det vært best mulig sjans for mest mulig riktig behandling)
Vi fant Salmon berries, de varierer mellom gule, som denne, til mørkerøde
En dobbel Douglas fir
Vi skulle spise middag på Commonwealth, som ligger på andre siden av veien for hotellet vårt. Men det var strømbrudd og de hadde ikke aggregat, så de drev og ryddet for dagen da vi kom. Men det var også et evenement med food truck ved samme plassen, så der fikk vi kjøpt med oss mat. Hundene var faktisk såpass slitne etter tur i varmen da vi gikk ut at de valgte å bli igjen på rommet. Men da kom heller vi tilbake til den og så koste vi oss sammen på rommet da, med NRK på PC-skjermen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar