Det er jo ikke til å stikke under en stol at drømmen var like god fiskelykke som kvelden før. Dessverre hadde tjernet samme farge som navnet tilsier, "svart hav". Blikk stille, gav helt andre forhold enn kvelden i forveien, og den store skyggen fra oven som kom sigende, gav nok et godt varsel til de som bor i dypet. Ikke et napp. Ja ja, vi skulle spise, og skippet middagen til fordel for kanelsnurrer på stormkjøkkenet, vi angret ikke på det. Gøy og padle er det også, så kvelden ble vellykket uansett. Og det absolutte høydepunktet var å få hilse på beveren innerst i kroken! Det er ikke noen åpenbare beverspor der enda, så han er nok en nybygger. Vi får håpe den blir.
Vi var alle enige i at det hadde vært en fin kveld da vi tuslet hjemover (til et varmende utebad før leggetid)
Lakka og Gunnar pakker ut av sekken
Bukkebladene blomstrer
Og poff! Så var beveren ute og svømte rett foran kanoen, det tok litt tid før den merket meg...
...men da sa det bare PLASK! og så var den borte. Men, vi vet at det bor bever på Svarttjern, og det er veldig spennende! (har sett, bever, trane, hegre og skarv der i år)
Velkomstkomiteen
Lakka skjønner ikke hvorfor ikke alle bare kan være sammen, på land?
Bakerassistenten
Endelig er vi alle samlet, sånn skal det være, sier Lakka
Det padles et siste drag
Klar for hjemreise
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar