Etiketter

butikktips (53) Elgseter (301) Ferie (110) hund (760) Hverdag (410) interiør (112) jakt (207) Jul (285) Krokskogen (221) mat (415) Matauk (61) new York (145) oppskrift (179) Reise (202) restauranttips (121) Salat (12) Saus (9) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (46) Viltoppskrift (12) vinterpalasset (246)

mandag 6. september 2021

Bukkefall


Søndag morgen våknet jeg bak i jaktmobilen 05.30, en halv time senere labbet jeg av gårde oppover mot Søskarven. Kvelden før hadde jeg jo vært etter en flokk lenger sør, og i løpet av natten hadde vinden snudd, så nå kom den fra nord. Alt tilsa at Søskarven ville, om ikke annet, være et godt sted å kikre etter rein fra. Solen kommer opp og den i kombinasjon med motbakkene, gjorde at lue, ullhals og votter raskt havnet i sekken. Det er en fantastisk vakker morgen med nydelige farger på himmelen og høsten begynner også å vise seg på bakken. Jeg gikk og gikk, og like før Søskarven er det en liten og vid dal, når jeg nærmer meg den, oppdager jeg at det er bevegelser der. I denne lille dalen rett før Skarven, hadde reinen fra i går samlet seg, og nå gikk de spredt rundt og beitet i soloppgangen, og jeg, var helt alene som reinsjeger i området. Jeg dobbeltsjekket at vinden var god, la fra med sekken og krabbet mot en stein, kun med våpen og kikkert som bagasje. Skjermet av steinen kunne jeg studere flokken nærmere, og kunne konstatere at her var det kanskje 150 rein, og flere fine bukker var en del av dem (det har nok slått seg med noen bukker fra Tolga da de kom sørover to dager før). Jeg vurderer en til å være den største på alle vis, både med vekt og gevir, og det er den jeg vil ha. Jeg bestemmer meg for at når jeg får siden hans, da smeller det. Tankene er ferdige og det som skjer siden er basert på instinkter og automatiserte bevegelser. Siden kommer, kula går og smellet kommer. Bukken detter rett i bakken, og det er kun en rykning før den ligger helt stille. Jeg har kontroll, og unngår dermed å måtte reise meg opp og dermed måtte forstyrre flokken etterpå. De drar opp mot høyden, men jeg ungår å stresse flokke unødig mye. Så kan jobben starte. Det at kjøttet ligger i fryseren hjemme en uke etterpå kommer ikke av seg selv, men det oppleves utrolig flott og meningsfullt å kunne høste fra naturen. Dyret har hatt et godt liv, helt til siste sekund. Og jeg kjenner verdien av maten vi kan sette på bordet, og har stor respekt for den. 
http://

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar