Dette ble virkelig en fantastisk jaktdag!
Svipp dro avgårde med elg rett etter at vi gikk ut, den ene tok turen til Solveig, hvor den ble liggende. Svipp holdt fokuset på oksen, som selvsagt var en skikkelig luring (det er jo en grunn til at storokser blir storokser…). Siste puffet kunne endt fatalt, men 50 meter var på oksen sin side. Og Joar fikk sett rumpa og skallen på den og vi fikk bekreftet at dette var av den skikkelig røslige sorten. Svipp lot seg fange, og det var bra, for oksen dro mot fjells, og da kan det gå langt før vi hadde kommet i kontakt igjen.
Svipp angret på at han lit seg fange og loset i bilen, så det endte med at Erko (som også var ute) ville være med kompisen på moroa, så han dro til bilen, og dermed kunne jakten avsluttes og hele laget kom for å hente ut kviga ved Dypilen.
For, etter at Svipp var fanget, dro jeg til bilen og dro til fallet for å hjelpe til der. Laika ble da med, og fikk en fantastisk første opplevelse med elg! Jeg satte henne på sporet et godt stykke før der elgen lå, og hun kunne da spore elgen, helt frem til der elgen lå. Hun var da første hund på plassen og kunne undersøke og bli kjent med elg og hadde god tid. Hun storkoste seg! Etterhvert kom da hele laget og vi fyrte og koste oss før ferden gikk ut.
Nede ved slakteplassen fikk Svipp endelig buste elgen sin, og var godt fornøyd med det.
Rett før vi var ferdige med slaktingen, fikk vi melding fra en nabojeger om at hunden hans stod med los inne hos oss, han lurte på om han kunne dra inn og prøve å få inn hunden sin eller om vi ville prøve å skyte. Kjærestene til tvillingene har tatt jegerprøve og skutt opp for første gang i år, så blikket falt fort på dem: dra og prøv å få skutt deres første elg! Vi andre dro og spiste middag på Kina’n og fulgte intenst med på skjermen på de dom stilte innpå los, og jammen løste det seg ikke, Mia fikk felt sin første elg! -og vi fikk elg nummer tre denne helgen! Plutselig snudde det fra trå start, til forventet måloppnåelse i løpet av ei helg!
Og så må jeg avslutte helgens lille oppsummering med å skryte at jaktlaget vårt. Denne gjengen har en grunnleggende stor omsorg for og kjærlighet til hund. At hundene skal lykkes og få gode opplevelser henger høyt for alle som en. Jeg vet også at alle vil strekke seg maksimalt for hundens mestring, gleder og ikke minst sikkerhet. Og det betyr alt for en hundeeier.
På tur ut på livets første elgjakt
Svipp var litt halt da han kom ut, men da han slapp løs, var han over alle hauger med en gang. Rett ut etter elgen, og jeg står igjen og avventer (viktig å være forsiktig med å bevege seg på kraseføret som er nå. Og det viste seg å være lurt, 3-400 meter til der han fant elgen herfra
På et tidspunkt var Svipp og elgene på vei mot meg igjen, jeg posisjonerte meg med skytegate og knestående, men de dro oppover igjen
Kviga gikk i bakken og Svipp dro videre med oksen…
«Stirrekonkurranse» uten øyekontakt. Her står elgen ca 70 meter ovenfor jeger, men i skogen…
Svipp sin runde for dagen. En liten los hadde han også, noe som varmer hjertet mitt veldig. Det er så fint å oppleve at selvtilliten hans vokse sånn gjennom høsten!
Så, var det dags for sporing inn til elgen for Laika!
Ingen tvil om hva hun er skapt for i alle fall!
Der!
Lukter godt
Kos av skytter
Følger med på elgen der borte
Gravfølgets ankomst
Spennende!
Bålkos hører elgjakta til
Har ikke tenkt å la den slippe så lett nei
Ballongen er tom…
Svipp får kos av fangstmannen sin
Og bustet kviga si
Det flås, far og sønn
God underholdning mens vi spiste. Beskjeden om at det lyktes kom da vi var på vei ut av restauranten igjen. Resten av gjengen (som ikke hadde lang reisevei hjem denne kvelden) dro opp for å hente ut kalven. Jeg dro hjem og fikk levert ut 9 sekker med kjøtt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar