Nok ei bra jakthelg! Svipp har løpskapasitet som en helt! Lørdag ble det kalvefall, søndag var det så mange nesten at det nesten etter stort dyr, det føltes nesten urettferdig. Vi tipper det var okse, og det er nå en gang sånn at det er en grunn til at storkoser blir store, de er noen skikkelige luringer. Enne var under 100 meter fra skyttere minst 8 ganger, og ingen fikk sett mer enn «bevegelse i skogen», men det ble morsom jakt av det for både Svipp og oss andre. Forhåpentligvis blir det flere jakthelger fremover, men realistisk sett kan dette ha blitt den siste, på grunn av snøen som kommer. Jeg vil selvsagt ikke ta sjanser med Svipp sin sikkerhet på grunn av dyp snø.
Svipp er veldig klar for slipp!
(Det var blitt observert elg her på morgenen. Vi valgte å la dem gå, men bruker det som utgangspunkt for hvor vi vil starte dagens jakt)
Det tok ikke lang tid før dette ble situasjonen på peileren… og det betød i praksis at vi fikk kalv…
Men Svipp ble ikke igjen med den, han løp etter kua…
Etter å ha løpt over mesteparten av terrenget ble han heldigvis med inn igjen til slutt, og fikk tine opp i bilen. Og det var bra…
…for Svipp hadde badet…
Vi så det på peileren at hun brukte tid over Fiskebekkløken. Det er helt forferdelig som hundeeier å da stå fire kilometer unna. Heldigvis hadde jeg medjegere som var under en kilometer unna og gjorde seg klare for full spurt inn, men han kom seg heldigvis opp for egen maskin. Skal love at vi da var lettet!
Men han løp jo 3-4 kilometer etterpå, og da rakk vannet å bli is i -7…
Han var våt fra selemerket/brystkassen og ned…
Endelig fremme ved kalven, etter noen timer på løpetur. Stolt Svipp
Smaker godt!
Ei lita økt på post på ettermiddagen. Før det ble slakting og middag på kebaben
Søndag morgen våknet jeg med en dachs på beina
Som vanlig rumlet Svipp seg godt da han kom ut av bilen. Han spiste bare toppingen av pizzarestene fra dagen før, så mye mer fristende å komme seg løs enn å spise!
Han er i gang! Søker tett rundt meg i starten, så utvides det etter hvert… viktig å bruke god tid og gi han trygget på at jeg kommer bak…
Her er vi ved kanten av et juv. Det er en skrent som går flere meter rett ned på vår side, og Svipp tar heldigvis ingen sjanser. Han venter på meg…
…og vi fant den lille muligheten for å komme oss ned…
…og like etter det, dro han, så skikkelig avgårde…
Her glapp elgen så vidt. Vi trodde han egentlig slapp ved bekken 300 meter før, men nei… og han ville selvsagt ikke komme inn heller…
Vi omkalfatret og jeg bestemte med for å satse på en post vi vet elgen ofte kommer til og ble kjørt rundt til nærmeste innført dit. Det gikk fort innover stien…
…det stemte st elgen hadde tenkt seg over Gullingsrudposten, men med håpløs vind fra meg, ble den stående å trykke på 66 m oppe i skogen… Før den dro videre langs myra, god skjult av grantrærne…
Selvsagt hadde Svipp også kjent lukta mi, så han tok seg en tur tilbake. Jeg trodde han anså seg som ferdig og gav kos og godbiter før jeg koblet ham. Men da jeg reiste meg for å koble, dro han videre… kjempefornøyd med å ha fått meg med seg…
Sporene er store…
Og det var det siste som skjedde før telefonen gikk strømtom… og fikk store problemer med ladingen…
Heldigvis har jeg gode jaktkamerater. Elgen smatt unna og unna der også… Og til slutt lot Svipp seg heldigvis fange…
Vi kom oss tidlig hjem på søndag kveld, var godt det
Etter Svipp sin langtur, hadde det ikke så mye for seg å slippe igjen. Og alle kunne avslutte dagen og helgen tilfredse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar