Da vi våknet denne dagen, visste vi at vi skulle kjøre bil i ni timer før vi skulle legge oss igjen. Før det skulle Gunnar jobbe og vi andre hadde litt forskjellig som skulle ordnes i tillegg til planer for å røre på oss (siden det blir tre dager med menge mil i bil).
En av tingene som skulle ordnes, var å få booket time 31.3. Til de små grå for å få ormekur og fit for flight papirer til flyselskapet. To veldig enkle greier som gir lettjente kroner for en veterinær… saken er at vi har mailet flere veterinærer før uten å få svar og vi ringte til dyrlegen vi hadde fått anbefalt som sa at de ikke skrev ut sånne bekreftelser for utenriks fly. Vi stusset jo veldig over det. Men i løpet av dagens korrespondanse, skjønte jeg at de trodde at vi bad om noe helt annet enn det vi gjorde. Dagens korrespondanse med det lokale dyresykehuset ble nemlig langvarig, stressende og kaotisk. Hadde vel beregnet å bruke inntil et kvarter på dette, men det strakk ut et-par timer ja… Men for å ha sagt det: vi tror nå at det er i orden, venter bare på den siste bekreftelsen på time som sekretæren skulle ringe oss om etter å ha snakket med veterinær. Men altså: jeg fikk beskjed om at for å kunne reise utenlands (jeg hadde selvsagt informert om at de har ei-pass, rabiesvaksiner og er mikrochippet) måtte de ha godkjenning fra myndighetene og det ene med det andre. Bare noe av det ville koste 500$ pr hund og så videre… Og dette tok tid, så det var ikke veldig sannsynlig at vi ville ha det klart til avreise en gang… Jeg fikk tilsendt en lenke for informasjon om reise med hund. Ut fra det kunne jeg lese at vi hadde alt utenom det vi må ha ordnet rett før avreise, på stell. Vi gikk frem og tilbake. Ting måtte sjekkes og vi ringtes og meldtes. Etter hver sendte jeg henne bilder av de viktige sidene i passene til hundene +skrivene vi fikk fra dyrlegen sist vi skulle fly og lenke på engelsk fra norsk mattilsyn på melding. Hun beklaget etter hvert veldig og sa at hun aldri hadde hatt en sånn sak før og at hun derfor var usikker. Og det er helt greit, det er ikke å forvente at man er vant med europeiske regler i usa. Men hvis dette går greit, vil det gå mye lettere neste gang. Jeg ble jo også stresset. Vi bor i et land hvor alt av regler og myndigheter kastes rundt som filledukker om dagen, det hadde ikke sjokkert meg og noe av kaoset som regisseres fra Washington kunne fått betydning for folk som skal reise til Europa med hundene sine… Men som sagt, vi tror at vi har det under kontroll nå. Trenger bare bekreftelse fra selveste veterinæren først.
Så, da fløy tiden da. Yoga og svømming måtte skrinlegges, men hundene måtte selvsagt før tur! Så da ble det en runde. Der møtte vi på den svarte gartnerhunden som kom mot oss. Det var en hannhund. Så jeg holdt Svipp inntil meg og lot Laika få fritt spillerom. Det var lurt. De er tydeligvis ikke så vant til damer som er så rett frem her, så den store svarte hanhunden ble stående som paralysert da hun tok ordet og gav det aldri fra seg heller. Og Svipp var flink og lot henne styre showet på egenhånd. Så da gikk vi bare videre etterhvert, og vakthunden ble stående igjen.
Vi kom oss etter hvert hjem, fikk ryddet uteplass, telt opp skjermer som var dagens jobboppdrag for meg, dusjet og kastet oss i bilen.
Gunnar hadde med stæsj fra markedsføring som skal til messa som vi fikk slengt på planet. Og så var det neste stopp Buc-ee’s Daytona for middag, do og snacks. Så var det fire timer i bil før vi landet på rommet på Spark by Hilton på Hilton Head Island. Og vi var alle glade for at vi hadde innvilget oss overnatting og ikke bare satset på å kjøre straks vegen.
Ut på tur, og jeg kunne til min store glede konstantere at vi har kardinaler her også!
Englene fulgte heldigvis med på flyttelasset.
Synes at disse blomstene er så morsomme og fine! Vokser på fulle trær og også som hekker
Bestevenner som utfyller hverandre perfekt på tur
Pakket og klare!
Pakket boblejakker, turklær, ute å spise klær, og representabel for å eventuelt være med på jobb (et spørsmål som lite sannsynlig dukker opp). Vi er klar for det meste!
De elsker å være med i bilen. Laika sitter og følger med ut av vinduet så lenge det er dagslys. Så mye spennende å se!
Vi passerer Lake Okeechobee
Fullt fokus fremover
Buc-ee’s
Umulig å ikke elske det konseptet
Gunnar har spart seg til Brusket på Buc-ee’s og gleder seg massivt til mat
Jeg fant en padde på plenen da jeg luftet hundene, de så den ikke. Jeg tror det er en cane toad, men er ikke helt sikker. Ville selvsagt ikke sette meg ned og få hundene oppmerksom på den. Gjør alt jeg kan for å lære meg å kjenne igjen en vane toad, for å kunne beskytte hundene best mulig. En fysisk kontakt med en cane toad for dem kan koste dem livet. Og nå blir det mer av dem fremover, med klekketid og fuktig vær. Heldigvis er de nattaktive, og vi går jo ikke tur med hundene her, av flere grunner. Men disse er grunnen til at jeg alltid bruker hodelykt når jeg lufter hundene på kvelden for do før legging. Jeg leste også om noen som satte på hundene munnkurv når de luftet dem på kvelden, og det er sterkt oppe til vurdering nå. Et enkelt grep for å sikre oss.
To som var overlykkelige over matinnkjøpet på Buc-ee’s! De hadde jo så gode minner fra sist her, da gikk vi jo inn på omgang, fire stykker og satt i bilen med dem og spiste og delte. Og selv om det ble mindre nå, tror vi at de fortsatt elsker Buc-ee’s!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar