7.3.25: Alan Jackson i Orlando

 

Fredag var det klart for storkonsert i Orlando. Det ble en del mikk, makk og kroner for å få til dette, men vi kom i havn. Så hundene og jeg kjørte på formiddagen hjemmefra, plukket opp Gunnar på flyplassen i Orlando (han kom fra Bergen) og kom oss på konsert. Etterpå var det raka vegen hjem, tanken hadde vært å overnatte der og se litt mer av Orlando, men Gunnar gledet seg til å komme hjem igjen etter Bergensturen, så da ble det sånn. 

Konklusjonen er at det var så verdt turen! Alan Jackson spiller godt, han har gode og fengende sanger og det er alltid stas å få se en levende legende på scenen. 

Og så en liten erfaring: amerikanerne er gode på store arrangementer!  Vi har vært på litt forskjellige arrangementer av en viss størrelse nå, og parkering i nærheten er ikke noe problem. Her booket vi parkeringsplass samme sted som konsertbilletten i forkant for en rimelig penge, og hadde bare 3-400 meter å gå til vi var inne. Vi ble også tatt litt på senga over at håndvesken ble nektet inngang, men låsbare skap var å finne bare 150 meter unna, så det var også veldig praktisk når det først ble dumt. Sikkerhetskontrollene er meget godt bemannet, så du er inne på null komma svisj!

Vi er klare for landeveien!  Fem strake timer, med kun en rask stopp for å fylle den store og tømme de små tankene

På plass i KIA stadium

En annen ting amerikanerne er gode på på store arrangementer: bevertning! Vi tok middagen på tribunen! 

En voksende stjerne på countryhimmelen, Zach Top var oppvarmer. Vanligvis synes vi bare at oppvarmingsband er irriterende, men her var det faktisk et-par låter som kom rett inn på spillelisten etter kvelden 

Det ble forøvrig også lovet ut at denne kvelden ville det bare spilles countrymusikk slik Gud «intendert it to be», intet mindre. Det foregår en greie nå der en del av de gamle traverne har uttrykt misnøye over «popifisetingen» av country…Der flere tradisjonelle popmusikere, deriblant Beyonce, hiver seg på country bølgen 

Så kom sjølvadte Alan Jackson på scenen! Ryktene sier at han selv er veldig begeistret for å synge ballader, men her hadde de blandet det listen bra, så det ble kjekt også for oss som er mest begeistret for sangene hans med litt tempo. 

The older I Get

Det ble til og med ekstranummer, med Mercury Blues! 

Turneen heter Last call og består av ikke mange konserter. Vi møter gjerne opp igjen vi, om det blir mulig. Men helsa gjør at han har roet veldig ned de siste årene etter at han ble diagnostisert med CMT, en nevromuskulær tilstand som rammer hender og føtter. Som naturlig nok er veldig upraktisk når du skal stå på en scene og spille gitar. 

Vi er bare veldig takknemlige for at vi fikk oppleve dette

Konserten ble spilt på KIA stadium, hjemmebanen til Orlando magi (basket)