Elgseter: Årets siste dag med elgjakt

mandag 7. november 2016

Årets siste dag med elgjakt

Vi dro til Hallingdal som optimister, og returnerte noget slukøret. I forhold til mange andre hundeeiere så er jeg ikke bekymret for å slippe selv om det har kommet en del snø, grunnen er så enkel st jeg vet at Lakka holder god avstand under los, så det skal ekstremt mye til for at hun skulle kommet i en farlig situasjon innimellom elgkløver. Allikevel, noen ganger må en bare innse at det er slutt for i år, lørdag ble en sånn dag. Da vi ankom Todalen på morgenen innså vi raskt at det ikke bare var fjellet som var dårlig jaktbart, men at det var mye snø helt fra bunnen av terrenget. Jeg bestemte meg allikevel for å gå et avsluttende drev for sesongen med Lakka, mellom Gråbeinhytta og snuplassen. Nede ved Gråbeinhytta gikk snøen til under kneet, og siden den også var lett, tenkte jeg st dette ville være overkommelig... Jeg kom ikke langt fra veien før jeg innså at jeg hadde vært vel optimistisk... Men, Lakka og jeg fikk oss en gin tur, Lakka elsker å løpe i snøen, og med de byksene hun gjorde, er det ingen tvil om at hun er sprek i alle fall. Noen steder hoppet hun så høyt at hun hoppet over snøen! Heldigvis søkte hun ikke då langt, og vi så ikke et eneste ferskt spor på veien (men møtte orrhane på topp da), så vi kom oss hvite og trygge til snuplassen og fikk en vakker tur i Winter Wonderland.
Etterpå dro vi lengre opp i lia for å hente ut ATV og henger, og det var det jammen bra at vi gjorde! Snøen var dyp! Hundene tok forøvrig helt av da henger og sekshjuling kom, de er jo et sikkert tegn på fall!
Da vi hadde pakket oss ut av hytta, nektet Lakka å komme i min bil, hun hoppet inni til Halling. Hun ville ikke at jakta skulle være over! Halling og Ronald= jakt, så da var det sikrest å følge med dem. Så da fikk hun sitte på med dem til Flå.., og syntes det var helt greit! (Jeg ringte med en viss forhåpning for å høre om jeg var savnet, men nei da... Hun hadde det helt supert hun, hadde ikke speidet etter meg da de kjørte en gang. På Flå ble hun glad for å se meg, men var mer opptatt av å komme bak på hengeren da døra åpnet seg... Til slutt ble hun med meg, vi fikk snakket om vår felles post-jakt-depresjon, det er alltid då tungt når årets høydepunkt er over, blir nok noen helger med tomhet for oss to fremover nå... Men vi var heldigvis skjønt enige i at det har vært en knallbra jakthøst og at vi gleder oss til neste!

Mens vi venter på å starte opp...