Lørdag gikk Lakka og jeg ut fra morgenen av. Glatt å passere Fiskebekken nå, det har blitt ei skikkelig ishinne på steinene. Det gjelder å gå forsiktig nå, om en ikke skal dette i bekken! Etter en stund hørte vi rådyrlos, Lakka tok en sjekkerunde på det, men kom raskt tilbake da hun skjønte det ikke var noe å satse på. På den runden fanget hun nok opp noen lifligere dufter enn rådyr. Hun passerte meg på god avstand. Så dro hun inn i skogen og tok ut en elg. Den holdt seg i ro helt fra uttaket. Jeg kom forholdsvis raskt innpå losen. Hun beveget seg en del opp og ned i terrenget, jeg ville komme meg inn i skogen fra hogstflata jeg kom fra for å ikke vise meg så godt frem. Men, der skvatt jammen i meg elgen avgårde. Det voksent dyr, men jeg så ikke så mye mer enn konturen og størrelsen mellom trærne. Jeg mistenker at det kan ha vært flere dyr der, men jeg så ikke det. Lakka hang godt på, tok opp igjen losen litt, men da var nok elgen støkt nok fra før, så den dro avgårde. Lakka hang på en god stund til, så returnerte hun til mor, mistenker at hun var litt snurt for at elgen glapp da jeg kom... Så ble det gåing, gåing gåing gåing... En tur opp i okseland, før vi begynte å gå nedover igjen. Magen begynte å rumle etter formiddagsmat... SÅ kommer et uttak som nok en gang blir stående. Jeg kommer meg forholdsvis raskt i en god posisjon der jeg har muligheter på flere alternativer for elgens utgang. Jeg så forholdsvis raskt at det stod en elg inne skogen på andre siden av myra. Jeg ble sittende i skyteposisjon i over en halvtime (småstøl i venstre biceps dagen derpå...) , etterhvert fikk jeg se nok av elgen til å innse at det var ei voksen ku (stor og kraftig, grå i pelsen...) det eneste vi ikke kan skyte (har igjen en okse på ordinær kvote og ungdyr som tilleggsdyr)... SÅ skuffa! Lakka gjorde den perfekte jobb, vi hadde tur, men så manglet den ene men akk så viktige detaljen: et skytbart dyr... De første to timene av losen så jeg minimalt av elgen. Lakka hadde en rolig og stødig los, så elgen lot seg ikke stresse... Jeg hadde orkesterplass, og med en bitteliten forhåpning om at det var med en kalv, holdt jeg også ut blå grader og vind i fire timer. Moro å se på godt hundearbeid! Etter fire timer innså jeg at kua var alene, da hadde hun vist seg veldig fint frem...
Lakka jobbet fortsatt som en helt, og hadde ingenting utenforstående skjedd, hadde de fort blitt stående over natta... Så jeg reiste meg forsiktig opp, og da merket kua at det var n"noe" der, og hul skled innover i skogen og tok beina fatt. Lakka dro etter og tok opp losen igjen etter noen hundre meter. Men da tuslet jeg på og støkte på vind. Lakka hang fortsatt på og etter en del hundre meter, tokhun nok en gang igjen elgen. Men nå skjønte den vel at Lakka sjelden kommer alene, så hun dro på skikkelig. Etter å ha fulgt på en stund, returnerte Lakka, og vi kunne ta en skikkelig skrytestund! Lakka fikk matkuler, nista og bittelitt Fruktnøtt: fest altså! Det gjorde godt med litt påfyll eller en lang og krevende økt!
På vei mot veien igjen, tuslet vi innom der losen hadde stått. Måtte bare få dobbeltsjekket at dette dreide seg om ei voksen ku og ikke fjorku, og det stemte, puhhh...
Vi fikk en vakker solnedgang i skogen og var skjønt enige i at dette hadde vært en fin dag!
Lakka i farta!
Tankefull
Her hentet vi hverandre inn igjen etter første losen. Fulgte på sporet videre
Elglos!
Greit å lose litt sittende også for å spare krefter i potene sier Lakka
Voff voff voff!
Elg og hund på samme bilde
Lakka har tatt opp forfølgelsen etter at kua stakk
Definitivt kuspor
Solen går ned
Lakka nyter solnedgangen
Elglos
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar