Ørneredet

Så kom vi oss endelig til Kehlsteinhaus, mer kjent som Ørneredet! Etter alpeferien i fjor innså vi nemlig at vi hadde kjørt like forbi uten å ta turen innom. Vi sjekket ut at det var lov å ha med hund, og da vi fant ut at det var det (hunder er stort sett veldig velkomne over alt her), så bestemte vi oss for å ta en tur bortom Berchtesgaden, Obersalzberg og Kehlsteinhaus på reisen til Zillertal.

Heldigvis hadde vi lest litt ekstra før vi kom hit, for Kehlsteinhaus er jo bare en liten del av mange planer og prosjekter som nazistene hadde i området. I Obersalzberg, hvor bussene nå går fra til Ørneredet, leide Hitler Haus Wachenfeld som han brukte som hytte, han kjøpte den i 1933, den ble da kjent som Berghof. Etter hvert ble bygningene og området rundt Berghof kjøpt opp av hans nærmeste samarbeidspartnere. Kjøpet gikk hovedsakelig ut på at de som bodde der fra før fikk en sum penger (bestemt av nazistene) og måtte forlate stedene sine. De igangsatte store sikkerhetstiltak i området, og bygde bunkere og 7 kilometer med underjordiske ganger. En historie fra Berghof, handler om en dag Hitler var ute i hagen sin og var tordenvær i vente. En av hans ansatte ropte på ham og sa han burde komme seg inn, med tanke på sikkerheten. Hitler skal da ha svart at han var udødelig for utenforstående, om han skulle bli drept, måtte det være fordi han gjorde det selv…. I Obersalzberg bygde også naziztene en gård som skulle fremstå som et forbilde for arisk gårdsdrift. 
Berghof ble bombet 25. april 1945, de siste restene etter bygget har tyske myndigheter senere jevnet med jorden, i dag er det ingen synlige tegn etter hvor huset lå. På tomten hvor Göring hadde hus, er det i dag bygd et luksushotell.

Det som har blitt bevart er Kehlsteinhaus, som var en gave til Hitler på hans 50-årsdag, det ble overrakt i april 1939 og var blitt bygd på under 13 måneder (huset og 6,5 meter vei opp). Hitler skal ikke brukt mye tid der oppe på fritiden, blant annet fordi han ikke var så begeistret for høyder, men det ble brukt til representasjon. Eva Braun brukte huset en del og søsteren hennes, Gretl, giftet seg der oppe. 

I dag er huset brukt som restaurant, og er et veldig populært sted å besøke for turister. Vi var på plass litt etter 10, og slapp derfor unna det aller verste trykket. Det går spesialbygde busser opp de siste 6,5 kilometerne, og vi kjøpte billetter ved parkeringen (her tar de kort). Vi ventet bare 10 minutter etter billettkjøpet før bussen var på vei oppover den bratte og svingete veien. Fra busstoppet (der måtte man registere når man så for seg å reise ned igjen. Vi skulle gå, og trengte ikke det) gikk man 127 meter inn en tunnel før man tar heisen opp 124 meter inne i fjellet. Så kommer en ut inne i Ørneredet. Vi gikk ut på terassen og fant oss et utsiktsbord og der endte vi med å spise brunsj. Etterpå tuslet vi litt rundt i området, gikk opp på en høyde ovenfor huset for å ta bilde, og bare var. Vi kjøpte også med noen hefter som sier noe om historien til stedet og området rundt. 
Det en ønsker å vite om stedet bør en ha lest seg opp på før ankomst. Det var noen få informasjonstavler der, men det var på et minimumsnivå. Man drar altså ikke opp hit for å lære mye nytt, men allikevel var det veldig spesielt å være der. Være på et sted vi vet at har hatt så stor betydning for verdenshistorien. Se den samme utsikten som Hitler og hans menn så, være i de samme rommene. Et spektakulært bygg i flott natur. 
Vi anbefaler alle å besøke stedet på et eller annet tidspunkt, det er vel verdt en stor omvei. 

Ørneredet

Bra at man er glad i hverandre når man skal ligge tett under bussetet på vei opp fjellet

Inne i tunnelen

Vi inntok dagens brunsj i Ørneredet

En så lite sprekk skal det være umulig å miste bilnøkkelen ut av lomma og ned gjennom... Men nei... Teslanøkkelen forsvant utover den bratte skråningen...

Fruen klarte heldigvis å spotte nøkkelen fra høyden, forserte sperringene (til kelnerens mangelfulle begeistring) og kom seg ned for å hente den. Bilturen videre var reddet! 

Utsikten Hitler kunne nyte fra sin representasjonshytte

"Folke-Hitler" shorts

Gunnar speider

Marmorpeisen som Hotler skal ha fått fra Mussolini i gave

I venterommet ved heisen. Heisen er kledd med skinnende messing innvendig. Hvorfor? -visstnok fordi Hitler led av klaustrofobi, og speileffekten messingen gav gav større romfølelse inne i heisen.

Vi tok apostlenes hester fatt på turen ned igjen. Bratt og svingete, en fin måte å få luftet hodet litt på før vi satte oss i bilen igjen. Det er egen vei for de som går, så man treffer ikke på bussene her. Det er 6,5 km å gå, estimert til 2,25 timer, men for de fleste vil det gå en del raskere. Siden veien er så svingete er det veldig overkommelig å gå opp også, det er beregnet å ta omtrent dobbelt så lang tid. Om man har satt av dagen, vil jeg absolutt anbefale å gå begge veier. 

Bamse nyter turen

Den hvite fetteren til smørblomsten (lettmargarinblomst kanskje..?)

Lakka på tur

Drikkepause i varmen

Lesestoff