7.9. var første dag i årets langhelg på reinsjakt. Søvollveien var stedet og jeg hadde campet på første parkering etter Søvollen. Da jeg våknet på morgenen labbet jeg sørover, mot Misterfløyet. Det var nordavind den dagen, og mye rein var samlet nord for Fiskevollveien, på vei nordover på nordavinden. Da jeg kom på høyde med nordspissen av Kværninghøgda, satte jeg meg ned for å innta frokosten. Mens jeg satt der kom en enslig kalv på søk etter mor forbi i full fart. Etter det tok det ikke lang tid før skodda i Kværninghøgda lettet og jeg fikk øye på en flokk langt der oppe. Etter en stund bestemte sen seg for å fortsette sin ferd, det innebar at den kom nedover og mot meg. Jeg vurderte det som at flokken ville komme i neste "renne", så jeg måtte dra på for å posisjonere meg. Jeg gikk ned, opp og ned igjen og ventet litt, men ingen rein kom. Jeg innså at flokken ville komme på høyden bak meg og jeg måtte dra på for å komme meg opp og kastet meg ned bak en stein. Det var da jeg fikk se bukken. Det er den desidert største bukken jeg noen gang har sett i Rendalen! Geviret var så vidt at jeg et øyeblikk lurte på om det egentlig var to bukker som gikk ved siden av hverandre og jeg bare så ytterpunktene... Men, det var et dyr. Han holdt seg selvsagt midt i flokken. Toppen på geviret var så grovt, det minnet nærmest om fjøler. Og skjegget dinglet langt under halsen. Jeg jakter riktignok storbukk, men anser meg ikke for å være en typisk trofejeger. Allikevel, da den bukken kom, hørtes jeg omtrent ut som Lakka når hun ser elg med tung pust. Det var en typisk bukkeflokk som jeg endte med å få nærmest i fanget, med flere fine bukker og noen kom til og med ut av flokken, men jeg hadde øye kun for en. Men, det er jo en grunn til at han har blitt så stor... Han holdt seg inne i flokken, og kunne vandre levende videre. Og så vidt meg bekjent, så vandrer han fortsatt... Der og da hadde jeg fått meg "en hvit hval"...
Senere på dagen var jeg nær to flokker til, men ingen stor bukk (var verken stor nok eller) skilte seg ut så den kom i posisjon for meg. Men fine naturopplevelser ble det. Og kvelden ble avrundet med tur til Betet, det nordligste punktet hvor vi kan jakte.
Kværninghøgda i skodde
Hei lille tass!
Reinsflokk lenger øst. Bildet er tatt gjennom kikkerten, så avstanden lyver litt...
Hvite rumper er et dårlig tegn på reinsjakt...
Passerer Søvollen etter åtte
Parkert på Betet, ei seter ovenfor Brydalen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar