Vi var så late vi. Grå himmel og trøtte huer. Det fristet egentlig bare å ligge inne og lese og se TV. Men, vi karret oss ut på en liten luftetur, og man angrer jo aldri på det. Vi fikk svar på det store kattemysteriet og det ble nybakte boller til middag/kvelds!
Endelig fikk vi tatt bilde av Rødpus (som vi frem til nå kun hadde sett på avstand eller i forbifarten). Siden vi hadde vært så heldige med hjelp via Lommedalens vel sin Facebookgruppe på fredag, la vi ut bilde av pusen, i fall noen savnet han. Og det tok ikke mange minuttene før noen hadde svart: katten lignet veldig på en katt som var etterlyst på Kolsås! Jeg fikk etterlysningsannonsen, sendte bildet og ringte nummeret. Eier ville komme oppover med en gang! I påvente av eiers ankomst gikk jeg ut igjen for å prøve å lokalisere dyret, og da den hørte navnet sitt mjauet den! Jeg klarte å finne den, og prøvde å holde den under oppsyn til eier ankom. Den snek litt unna, men etter at eier hadde ropt og puset en stund, bestemte Findus seg for å komme til mor. Så, historien fikk en lykkelig slutt! Findus ble med matmor hjem igjen til Kolsås, og endelig ble det boksmat igjen. Eier hadde forberedt seg på å ikke få se ham igjen, etter over to uker borte, men nok en gang ble det bevist: man skal ikke gi seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar