Et lite bildedryss fra elgjakt 30.9.-3.10.17
Lørdag begynte på post ved gråbeinhytta. En god post hvor det fra tid til annen kommer elg over med hund over Langtjennatten. Denne morgenen var det stille, men jeg kunne høre Bajas i los oppi Møni. Og det sa pang og pang... Kun og kalv. Vi andre tre kjørte inn med ATV for å hente ut elgen. Vi fikk selskap av en nabohund, som var veldig snill og sosial. For å unngå bråk mellom to hunder over fall, tok vi ham med i bånd tilbake til veien hvor eieren hentet ham.
Etterpå gikk Lakka og jeg et drev. Først en liten los som dro ut. Etter å ha gått opp, opp, opp, skulle vi ta en siste sleng før vi avsluttet for dagen... Og da ble det selvsagt en skikkelig los. Dessverre ville den ikke stå skikkelig, men Lakka hang på og holdt ut lenge. Eieren løp/klatret/krabbet/snek og kom nesten, men bare nesten i posisjon. Etter at hun slapp dyret, kom hun tilbake, men da hun møtte meg var det bare å fortsette etter (etter en laaaang drikkepause i Fiskebekken). Vi gikk og gikk, men dyret hadde til slutt gått ut, og vi bad om å bli plukket opp langs Vassfarvegen, for da var det rimelig tomt...
På post
Halling er innom for litt kos når drevet er overstått
Kjell Ove og Bajas, de hadde fyrt opp bålet til vi var på plass
Elgene skal ut
Titter opp... Grå himmel...
Ei fin koie på veien
Lurven, trivelig kar
Lakka koser seg med litt busting før vi selv går ut
Skaffer seg oversikt
Lakka har sluppet og følger mitt sport tilbake til meg
Peileren lukter brunst! (og bikkja var gul...)
Søndag bestod av et drev, slakting og rakfisk. Ikke så dumt det heller, for det var da de begynte å regne så innmari... Lakka jobbet godt (og fikk vasket av seg litt brunst...), men vi var ikke i kontakt med noe skikkelig. Kua og kalven fikk av skinnet, det tar sin tid det også, men det er også en del av jobben og ikke minst fellesskapet i elgjakta.
Årets første rakfiskmiddag gjorde i alle fall meg stappmett, det er så godt at det er vanskelig å bremse, med tanke på de fuktige visste alle å vise måtehold.
Ny dag, nye muligheter...
En orange caps og hette gjør at en synes godt for postene
På vei tilbake til hytta, ser elg fra veien inne på vårt terreng.. Men, hvor mye sport er det i å snike seg ut av bilen for å skyte når vi har det vi trenger i fryseren..?
Rakfisk på bordet
Mandag startet sent på grunn av sterk vind og massiv nedbør. Men da vi kom oss ut fikk vi en knalldag! Alle tre med hund gikk med sine. Vi startet i området hvor Lakka og jeg felte kalven vår, passerte stedet hvor vi felte okse for tre år siden og hun fikk en fin, dog litt for mye bevegelse, los på noe som sannsynligvis var et ungdyr. Da hun returnerte dro hun rett avgårde på nye spor, og etter å ha krysset halve terrenget og det begynte å bli kveld, stilte hun ku, kalv og okse i stålos oppe i fjellbåndet! For ei dame! Jeg kom innpå, og kunne skutt oksen, kalven fikk jeg ikke tak på... Men, dum som jeg er: tenkte at det er ikke sikkert alle synes det er greit med så liten okse som seksspiring så tidlig i jakta... Vel, vi har fått avklart det nå, å skyte for hund i los er det viktigste uansett, da er okse okse... Det eneste fornuftige når en har hund spør du meg... Så neste gang, da smeller det!
Har akkurat markert fallplassen for kalven sin, blid og fornøyd!
Returnerer etter los. Første dag vi har sett blå himmel denne elgjakten!
Brunstgrop, spor etter elg og hund
Dagens spor. Det ble et-par mil og vel så det til sammen.
Tirsdag. Siste dag i denne miniferien. Lakka starter opp i et heidundrande tempo oppe i fjellbåndet. Løper og søker i ett. Hun endte ganske raskt opp nede i skogen, og stod stille i en times tid. Jeg regner med det var flere der, men jeg fikk aldri hørt losen. Det hadde vært et drev i samme området (på grensa til Gol) dagen før, så kan hende dyrene stort sett var borte, men det var masse å sjekke ut. Etter pausa gikk vi på en runde to, enda mer søking og hardt arbeid, men det ble med jobben denne dagen. Lakka fikk 4,5 mil i føttene sine. Hun er råsprek!
Soloppgang
Elgspor, hjertespor
Skodda ligger
I løpet av første drevet så jeg henne knapt, og da passerte hun bare i full fart på lang avstand. Arbeidsjern!
Følger med...
Finne meg ei tue og vente litt... Et under at jeg ikke går med konstant blærekatarr om høsten...
Høstfarger
4,5 mil unnagjort, Lakka vil mer!
...og så var det godt å få sove litt... zzzzz...De siste tre kilometerne på hjemveien var hun så lykkelig over å komme hjem igjen at hun bjeffet konstant!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar