Hadde håpet på sporsnø fra morgenen av, men nei, det ble regn og sludd istedet. Tok med Svipp, så han skulle få seg en søndagstur, Gunnar måtte vente på en håndverker som skulle komme i løpet av helgen og kom seg derfor ikke ut på tur. Fulgte en lassbærervei jeg ikke har gått før og kom opp i nedkant av flata jeg postet på i går. Vi hadde nok hatt avgårde elg, så Svipp fikk følge på dem. Interessant å følge elgens bevegelser, rådyra går nok ikke så ulikt. Vi snirklet rundt på Vensåskollene og etter hvert som har der oppe begynte å «blinke med lysene» valgte jeg å bikke nedover for å kunne jakte oss tilbake mot bilen. Jeg svingte i retning der jeg hadde merket opp noen aktuelle poster sist helg, så viser Svipp tetn til å høre noe… og i det jeg kunne skimte den ene av postene, så jeg ei hvit rådyrrumpe skråne inn fra siden og rett mot «posten» min, så brølte det både en og to til som tok samme turen, definitivt verdt en post den haugen der ja. De dro dessverre rett ned, fremfor å svinge ut på min høyre side, men det var uansett moro å komme innpå i skogen. Og ekstra moro var det at jeg hadde lest terrenget riktig sist helg. Så kom vi oss tilbake til bilen innen det var helt mørkt. Vi gikk Lommedalsbanen de siste hundre meterne.
Lukter godt!
Kantarell!
Artig bregne
Ikke optimal vind da vi var på vei nedover… Men, vi fikk nå sett rådyr
Lommedalsbanen, en fantastisk og forseggjort kuriositet innerst i dalen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar