Etiketter

butikktips (52) Elgseter (292) Ferie (110) hund (756) Hverdag (407) interiør (111) jakt (205) Jul (259) Krokskogen (217) mat (412) Matauk (61) new York (145) oppskrift (174) Reise (198) restauranttips (121) Salat (12) Saus (9) suppe (7) Tilbehør til vilt (6) Tips (46) Viltoppskrift (12) vinterpalasset (245)

tirsdag 30. august 2022

Siste jaktdag

 

Søndag, et år etter siste bukkefall, ble det jammen rein igjen. 
Dagen startet til normal tid: uke 06.00. Rett nord for Veslesølen har det samlet seg mye rein, og vi går inn fra flere hold. Dette er ikke så langt fra vei, så det tar ikke lang tid før det er flere i området. Det blir nærkontakt, og jeg observerer at det er en ok bukk inne i flokken, den stikker seg ikke ut (og med flere jegere i området, er det ekstra mye å passe på). Etter hvert blir den bukken jeg hadde sett historie også (og det viste seg at den var mindre enn hva jeg først hadde trodd), og bukken slår utover mot skogen. Siden vinden nå har stått fra nord i et døgn, så flere småflokker (også med bukker) kommer trekkende og slår seg med den store flokken, de blir mange hundre dyr der de gjemmer seg unna i skogen mot Sølensjøen. Ved Mefurua blir de observert av mange, før de raser videre mot Fiskevollen. Jeg er innpå dem ved et tidspunkt inne i skogen, og observerer en bukk jeg liker godt. Da øker selvsagt motivasjonen for å følge opp saken... De drar videre og å lete etter rin i skog kan oppleves litt nyttesløst innimellom. Etter å ha ruslet rundt med ørene på stilk, kjenner jeg meg tom og bestemmer meg for å fylle opp lagrene med mat og drikke, men i det jeg finner en plass jeg skal til å sette meg ned på, skimter jeg en bevegelse langt borte i skogen. Da må jeg bare løpe opp på en fururabb, lage anlegg av sekken og håpe på det beste (at det kommer noen mot meg...) Og det gjør det! Flokken beiter, og beveger seg effektivt fremover, men ikke tett som en ost (som er et lokalt begrep for å beskrive en godt samlet flokk). Og så ser jeg bukken, og bestemmer meg raskt for at det er den jeg skal følge med siktet, om den får et sekund uten dyr på sidene, skal det skje. Og det skjer, i det flokken svinger opp til høyre, tar bukken det ene skrittet for mye frem før den følger de andre opp, og det blir bukkefall. Så begynner jobben: vomming, trilling (unormalt kort å frakte ut i år da), lemping på bil (I underkant av hundre kilo er tungt nok å få oppå planet, selv med hjelp). Så går turen til Åkrestrømmen for å veie (91,3 kilo med hode, føtter og skinn blir ca 72 kilo slaktevekt, det er en fin bukk i dette området) og ta CWD-prøver. Så går turen opp til Øvre igjen, for å levere til slakt (og får flådd der, så slipper jeg unødig forurensning av kjøttet, det er jeg veldig takknemlig for), og så over Hanestadkjølen og til Atna for å levere hodet til mamma som tar det med videre til Jan for montering. Til uka må det bli en kveldstur til Øvre igjen, for å hente hjem maten. 
Å være dame og jakte stor bukk kan nok virke litt korttenkt, men jeg vet at jeg klarer meg selv om jeg må, for det er mye vilje inne i denne kroppen. Samtidig er jeg utrolig heldig, og har fått så mange fine, snille og hjelpsomme mennesker i livet mitt her oppe, og jeg er evig takknemlig for alle som hjelper til og bidrar med ulikt. Det gjør at jeg rekker jobb på mandag, selv om jeg skyter på søndag, for å si det sånn. Det gir også utrolig stor glede å kunne dele sin egen glede med andre, og selv om reinsjakt er individuell, er det fantastisk å være en del av et fellesskap med medjegere også som bare vil en vel og jubler sammen med deg når du lykkes, og som jeg vet at også hadde stilt opp om noe ble vanskelig. 
Reinsjakta gikk fort i år, 28.8. er rekordtidlig felling for meg. Men heldigvis får jeg være med som jegerfølge om to uker igjen, det gleder jeg meg til!

Flokken vil jo egentlig videre nord, men kvier seg for å krysse Fiskevollveien, derfor løper de hvileløst omkring. Det gjør det lett å se rein denne dagen, men vanskelig å skyte, siden å gå tett i tett er en veldig effektiv forsvarsmekanisme

Har nettopp sett flokken i skogen. Sitter her og lytter til at de forsvinner mens jeg nyter solen. Men, jeg har sett en bukk jeg vil ha, og da nytter det ikke å vente på at den skal komme tilbake, da er det kun å ta i bruk apostlenes hester som duger...

Ei spurvugle viste vei inne i skogen, følte meg litt som Askepott i Tre nøtter for Askepott... For...

Der datt den! Det er alltid en god følelse når alt går bra. 

Kjempefornøyd med denne bukken!

Det obligatoriske bildet med geværet

Fornøyd jeger! Gliset går nesten rundt.

Jeg er veldig fornøyd med geviret! Heldigvis har jeg Jan å levere det til, så det får in fin montasje. Dette er et av de beste jeg har, så det blir nok en aldri så liten omrokkering i stua på Vinterpalasset

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar