Det er aldri sånn at vi vil dra fra Vinterpalasset, ekstra tidlig (med sommertid) mandag i påskeuka gjør det ikke mer fristende... Vi kom oss opp, men Lakka (som normalt er nærmest desperat etter å ikke bli forlatt, og helst vil sitte inntil bilen i det hun aner at vi snart skal hjem) ville ikke hjem denne morgenen. Da vi våknet, gikk hun og la seg godt til rette på den store sauen (favorittplassen til begge to), da hun slapp ut ville hun gjerne kose seg i snøen, men da vi skulle til bilen, da ville hun inn. Hun tagg rett og slett om å få komme inn i hytta igjen! Da vi prøvde å få henne med ut, satt hun med hengende hode i gangen og ville ikke bli med... Gjett om hun koser seg der da!?! 
Da vi etter hvert kom oss avgårde, møtte vi på en flørtende tiur med røy nede i Skjerdingfjellia. Han var mer opptatt av dame enn å passe seg for bilen, for å si det sånn... 
Så var det jobb noen timer, vi vet alle hvordan det fungerer... Vi dro hjem og inspiserte låven som vi leier som har falt sammen på grunn av tungt tak... Det er ikke sjokkerende at den falt sammen, men det er jo uansett ikke kjekt da. Håper noe av det som stod lagret der har klart seg...
Etterpå gikk vi tur sammen (fortsatt spesielt hyggelig å gå sammen), fantastisk godt å få lufte seg i flokk, selv om det ikke er langturer vi driver med akkurat. Denne dagen ble det en del spenning på veien også. Først var det rådyrnaboene våre som kom for å hilse på. Og sorry altså, men når de flyr ut i veien 20 meter foran snuta på en hund, så er det ikke så rart at noen av dem blir jaget og det går galt... Og når de kommer på den måte, kan alle hunder bli de som sprenger dem, tror ikke det er så mange tradisjonelle jakthunder som står bak de som er sprengt i løpet av vinteren. Det er nok mye kosehunder, av typen de som ofte får gå løs fordi "de ikke er interessert i jakt" alle hunder vil jage noe som løper avgårde foran dem... Våre var nå i bånd, men det var KJEMPESPENNENDE! To rådyr fløy rett over veien, et kom seg ned på veien etter å ha brukt laaang tid på det (de sliter definitivt med å komme seg effektivt frem nå) og den fjerde var (etter vår mening) den smarteste, han valgte å karre seg oppover bakken og kom aldri ned i veien og foran hundeneser...
Da vi var nesten ved krysset oppdaget vi enda mer spennende! Lakka ble veldig nysgjerrig på noe som så ut som et enslig svært spor midt i veien. Det gjorde hundeføreren nysgjerrig, og da vi sjekket sporene som gikk på til og fra veien, ser det ut til å være gaupe. Sporene var blodferske, og Lakka var topp motivert for å følge etter... (SNO er varslet)
Låven hjemme står forøvrig støtt, legger ved et bildebevis på det... Ikke er det så mye snø oppå der heller
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar