Kneet, never ending story...

Siden medio januar har jeg levd et særs passivt liv... Noe som oppleves grådig frustrerende for en som bruker det som er av fritid til å være aktiv og ute (og som hadde gledet seg til å få i gang øvelser med fysio for ankelen for å bli helt normalt aktiv igjen). Dette kneet har fått ufortjent mye oppmerksomhet... forrige torsdag var jeg på MR, og sist torsdag skulle jeg få svaret på den hos legen. I mitt hode var jeg forberedt på å få beskjed om at det bare var å kjøre på men ta det litt pent, av typen: "gjør det selv om det gjør litt vondt, det blir bedre etter hvert", "ikke noe problem å gå på skitur"... Men nei, istedet var svaret "bildene viser funn, med delvis avrevet bakre korsbånd, du henvises ortoped. Frem til det må du ikke ta noen sjanser"... "Gå på ski til Langset?" "Nei", "bare litt forsiktig skitur på fjellski med feller?" "Nei"... så da så... Tillater meg å være litt skuffa, men samtidig fokusere på at jeg må bli klar til høsten. Og så håper jeg på sommeren, vi skal jo til de franske alpene for å gå tur i sommer! Og så får jeg gå litt og forsiktig på fast, jevnt og flatt underlag, så så lenge det ikke blir glatt, kan jeg gå rolige turer til krysset når jeg er hjemme i alle fall.
Jeg har bestilt bilder på CD til ortopedbesøket (legen regnet med det blir relativt kort tid etter påske) og sendt inn beskjed om behov for opptrening hos fysioterapeut (heldigvis bare 5 minutter fra jobb), bakre korsbåndskaden behandles vanligvis konservativt, det vil si med fysioterapi 2-3 ganger i uken... Jeg er klar for veien videre!