Gutta tok en runde i løypa, jentene gikk for en tur med fjellski i løssnøen. Lakka snudde etter kort tid, og trodde nok etter hvert at hun hadde mistet meg... Jeg ble stresset over å ikke ha kontroll på henne, så tok det rolig mens jeg prøvde å få kontakt med Gunnar, jeg regnet jo med at hun hadde slengt seg med dem. Men, Gunnar var ikke å få tak i før han var hjemme igjen, og der stod Lakka og bjeffet, ikke for å komme inn men for å få oss hjem. Han fulgte henne dit sporet mitt tok av løypa, og så at hun tuslet oppover før han gikk hjem. Jeg stod øverst i lia og fant ut at det viktigste var jo å være sammen, så jeg bestemte meg for å møte Lakka så kunne vi ta en vri sammen. Jeg kom ikke så langt nedover før jeg møtte ei veldig blid frøken! Hun kom nesten inntil, før hun dro på nedover sporene igjen i full fart og så stoppet hun opp innimellom og ventet på meg. Tror hun følte at hun fant meg og skulle ta meg med hjem. Vi gikk etter hvert sidelengs i lia og etter hvert kom vi oss til slalombakken og kunne løype nedover i løssnøen! Det vi også oppdaget var at å gå oppover snøscootersporten var helt ypperlig nå. Med fast underlag, er det spikerfeste med kortfellene!
Det ble en deilig utedag for alle fire, solen varmet til og med!
Åsnes Breidablikk: utrolig fine å se på, gode å hå med og ikke minst hundevennlige uten stålkant
Happy dog! -mor er lokalisert
Følg etter meg du, så går det bra!
Vi har gått av sporet vi laget oppover, så da må Lakka hoppe skritt for skritt for å komme seg fremover. Her tar hun sats!
Solnedgang, Lakka, skogens gull, lyser opp!
Godt kledd. Det ble veldig varmt innimellom, men veldig godt også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar