På lørdag var det trekning av poster, jeg fikk Langmyra ved Leina. Postering er ikke min favorittaktivitet, men det er et viktig bidrag for at hundene skal lykkes. Og, denne dagen var himmelen ble og solen varmet, og da er det ikke så verst, så lenge du hadde rette klærne på (og det hadde jeg).
Etter litt venting, fikk plutselig lille Moose på et år, som var dagens mann, fart på seg. Jeg fulgte jo med på alt via peileren. Og så kom det noen lyder, jeg lurte først på om det var fugler, men det var Moose kunne jeg se på peileren, og han hadde kurs mot meg. I lia ovenfor meg fløy det plutselig opp en tiur, og sekunder etter så jeg et glimt av hva som hadde skremt den: elgen! Den slapp seg snart nedover mot meg, og jeg kunne se at det var en piggokse. Plutselig kom den frem fra skogen meg og jeg hadde kanskje tre sekunder på meg. Farten var høy, så høy at normalt ville latt den gå. Men, viktigheten av at Moose skulle få fall og en god opplevelse toppet det. Pang sa det, og piggoksen gikk rett i bakken. Moose kom raskt etter og fikk en god førstegangsopplevelse. Moro å få fall selv så klart, og veldig moro å få skyte den første elgen for Moose.
På vei ut: trollskog
Overgangen jeg voktet. Og akkurat der kom piggoksen
Pang! sa det… og dett var dett
Moose syntes det var litt skummelt og veldig spennende
Fornøyd
Et skudd er nok
Så ble det med en hilsen hjem til Gunnar også
Lagarbeid for å få elgen ut
Svipp fikk også buste, og var godt fornøyd med det
Tone Svanhild- med hjertet i hånden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar