Dag 6: for en dag! Vi kom inn i Sør Dakota innen en time i bilen, og det har vært en utrolig spennende tur! Severdigheter, landskap, dyr og mennesker.
Endelig var det tid for cowboyhatt. Vi hadde en avtale om at den skulle hvile til vi hadde passert Minneapolis, derfra og vest, trodde Gunnar det kanskje var flere som gikk i hatt (han var nok litt bekymret for at det skulle være flaut for han, men det har gått seg til nå)
Vi lette etter mat, og kom ut for dette stedet. Det opplevdes veldig som «Ville vesten», for å si det sånn. Det var en butikk som hadde «alt». Eieren sin slekt var norsk, så vi fikk en lang prat med han. Utrolig gøy!
Fyrverkeriavdelingen
…og så gikk det «tamme» bison på jordet
Interessant å se, til tross for uendelige flate jorder med enkel tilgang til høy, bruker de også kantslåtten til mat
Typisk amerikansk bysentrum
I Sør Dakota er det åpenbart lov med reklame langs veien (som i seg selv kan være veldig underholdende), og vi fant ut at vi måtte se verdens eneste Corn Palace… Det produseres mye mais i Sør Dakota, da er det på sin plass med et eget maismuseum
I Norge har vi strenge regler for forholdet mellom flagg og stang, det har de ikke her, for å si det sånn. Enormt flagg!
Vi endte med frokost på en bensinstasjon som hadde alt, inkludert fersk pizza (og egen pizzakokk), jesus-merch, casino og interiørartikler
Og så kom vi til…Badlands! Etter å ha kjørt i paddeflatt terreng i flere dager, skjedde det noe, skikkelig svært! Et enormt «hull» i bakken, med noen merkelige formasjoner langs kanten. Formasjonene skyldes erosjon, og navnet kommer av at det var ‘bad land’ å bevege seg i. Forståelig at dette må ha blitt opplevd som ganske håpløst når man møter dette på ferden nordover. Nasjonalparken er på over 4046 kvadratkilometer og inneholder også den største fredede blandingsprærien i USA. En grunn til at mange har hørt om Badlands, er at det funnet utrolig mange dinosaurfossiler her.
Ikke bare bare å finne frem her…
Øvre og nedre prærie
Vi så Bighorn sheep
Vi kjørte Badlands Loop Road, men fant ut at vi ville se mer og valgte derfor å fortsette på denne grusveien, Savage Creek Rim Road. Det anbefales videre på det varmeste, for her var det lite folk, og dermed flere dyr.
…blant annet mange præriehunder! Minner om alpemurmeldyr, både av utseende, atferd og lyd. Denne karen slappet rett og slett av i solen.
..og da han ble varm, gravde han litt igjen, for å kunne legge seg på svalende sand igjen.
Og så kom det bison! Og den var ikke redd for folk, for å si det sånn. Vi stoppet fordi jeg skulle ta noen raske bilder av præriehundene. Jeg så en svart flekk langt borte i horisonten da jeg gikk ut, men den kom raskt nærmere. De går rolig, men beveger seg fort, og den gikk rett på. Det var jeg som rygget unna da den kom, ikke den som gikk rundt, for å si det sånn. Utrolig gøy å få se den på så nært hold da!
På prærien er det plass til alle, små og store! Bison til venstre, præriehund til høyre
Artige farger i dette området!
Den Store Dal
Da vi stod på kanten og speidet utover her, fikk jeg følelsen an å være Lillefot på jakt etter den store dal…
Vi så en Brontosaurus på veien
Så var vi ute av nasjonalparken, og da var alt jordbruk igjen
Måtte jo innom et dinosaurmuseum da vi var her. Det var et enkelt museum, men veldig moro å få et raskt overblikk, med modeller i full størrelse, over hvilke dinosaurer som faktisk har levd i området vi er i nå.
T-rex har også bodd her
Så, var det tid for nok en attraksjon: Mount Rushmore !
For et stykke arbeid som ble gjennomført i tidsrommet 1927-1941 av 400 mann! Presidentene som er portrettert er (fra venstre): Washington, Jefferson, Roosevelt og Lincoln. Ansiktene er 18 meter høye
Foran henger flaggene for alle delstatene i USA
Vi var der
Da vi kjørte videre, kom vi på baksiden av fjellet, og der fikk vi se George Washington i profil
Området vi er i nå, heter Black Hills. Navnet er det indianerne som har gitt fjellene, og kommer av at fjellene ser svarte ut, fordi de er kledd med furutrær. Utrolig fint, og veldig kjent med furuskog, selv om bakken her er kledd med gress og ikke Kvitkrull
Dagens siste attraksjon ble påbegynt i 1948, men har fortsatt igjen noen år til ferdigstillelse: Crazy Horse. Trykk på navnet for å lese mer om den kjente souixindianeren Crazy Horse, som monumentet er bygd som et minnesmerke over, han ble født og levde i dette området og hadde en viktig rolle i Slaget ved Little Big Horn, som indianerne vant.
Statuen blir verdens nest største når den ferdigstilles. Men det tar tid, den finansieres kun av penger dom kommer inn som inntekter på stedet og donasjoner. Bare ansiktet er 27 meter høyt. Her ser du en liten utgave av det planlagte resultatet foran statuen under konstruksjon
Etter en lang og begivenhetsrik dag, var vi sultne da vi kom inn til byen. Heldigvis hadde Firehouse brewing company fortsatt åpen matservering da vi kom dit kvart på ti. Veldig god mat og vi ble mette ja
Antall stater: 1 (ny)
Sør Dakota: Under God, the people rule
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar