Etter at mamma hadde rapportert om rein mellom Klettene da hun var på Nørstkletten, trengte ikke Svipp og jeg å lure mer på hvor vi skulle gå denne dagen. Det ble runden rundt Storkletten det, så klart. Det regnet og var vått, så vi fikk vasket oss grundig, men hva gjør vel det, når en har forhåpninger om å få se rein! (Svipp fikk ikke helt med seg målet fra starten og uttrykte skepsis, men det gikk seg heldigvis fort til) Reinen er ute når det regner også den, som er mitt mantra i reinsjakta.
Da vi kom opp på «skuldra» til Storkletten, var det en som merket og signaliserte at det var flere enn oss ute denne dagen. Og da vi gikk den siste kneika opp mot stiskillet, fristet det veeeeldig å dra ut på kulen på venstre hånd. Ikke så rart, for da vi hadde 30 meter igjen til stikrysset, så jeg den første reinen. Sannsynligvis en åring som strakk hals og merket at det var flere enn dem i området. Så vi kom oss i posisjon, og kunne studere den hvilende flokken lenge.
Etter å ha spionert på flokken i tre kvarter, bestemte jeg at vi ikke skulle gå rundt Storkletten, men heller returnere der vi kom fra. Flokken lå så rolig og slappet av, da var det fint å unngå å stresse dem unødig.
Med min Swazi Ultralite Tahr XP, var jeg i alle fall tørr på overkroppen. Vel verdt investeringen den altså
Oppdaget!
Svipp har hatt dem i nesa en stund før vi fant dem, men vinden er ikke optimal, så han klarer ikke plassere dem helt. Ettåringen kan skimtes helt til venstre i bildet, mellom busken og bildekanten
Fin gjeng, helt avslappet
Vi snek oss ned bak en liten haug, så var vi ikke så eksponert for å bli oppdaget
Jeg klarte å telle 76 ulike dyr, det var nok noen flere enn det også. Fin fostringsflokk (det er det vi pleier å observere oppi her på vår/sommer)
Og DER, var de observert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar