På besøk hos dyrlegen

På onsdag hadde Bamse og jeg time hos dyrlegen vår. Grunnen til det er at vi to uker før jul innså at Bamse ikke så lenger. Det var tøff informasjon å ta innover seg, det er jo sårt å tenke på at han ikke kan jakte løs mer. Vi ble jo også veldig bekymret for om dette kunne være et symptom på alvorlig sykdom. Det har som sagt vært en tøff periode de siste ukene, på grunn av dette for oss tobente. Bamse selv er en easy going fyr, så vi har ikke merket noen endring i hans humør, og fra vi skjønte at han ikke så, har han vist stor fremgang i forhold til å orientere seg inne! Han har jo ikke på noe tidspunkt begrenset seg i forhold til å bevege seg rundt, og dermed har han raskt blitt veldig flink til å finne frem dit han vil også! Om han bumper borti noe, tar han et skritt til siden og går videre.  Vi hadde ikke tenkt over at han hadde utfordringer med synet før for fire uker siden. Men når vi ser tilbake, så får vi noen aha-opplevelser av typen "det forklarer alt", mens vi før ikke tenkte på det fordi  han alltid har vært litt vimsete (og når alt virker normalt så sitter en jo ikke og finstuderer hver eneste bevegelse, slik vi har gjort de siste ukene).

På onsdag var vi altså hos dyrlegen, for å få en sjekk av øynene hans og en generell helsesjekk. For å sjekke trykket på øynene måtte han være noen timer der alene også. Konklusjonen var bare positiv: Bamse er 100% frisk, men med en sterk synshemming (han får inn bittelitt lys på det ene øyet, så nå blir vi ekstra obs på å ha på lyspunkter rundt om i huset) som en følge av grå stær. Dyrlegen var veldig tydelig på at så lenge han er en kar som ikke har hatt eller får nedsatt humør på grunn av dette, så er denne funksjonshemmingen noe han lever helt fint med. Hun understreket også at han er ekstra heldig som har en kamerat i søstera si som han lever sammen med, dette er et av mange element som gir ham ekstra trygghet. Vi har blitt henvist til øyespesialist på veterinærhøgskolen som skal vurdere om et eller begge øyene kan opereres (mulighet for å kunne se igjen jf. fare for komplikasjoner, øyeoperasjon hos hund gjennomføres ikke med laser som hos oss). Vi tar utgangspunkt i at det ikke blir operasjon, og tar det som ren bonus om det lar seg gjennomføre.

Det blir nå viktig for oss å passe på at Bamse sin hverdag blir tilrettelagt, slik at han opprettholder sitt gode humør, trygghet, kose seg på turer på vei og i skog på kjent og ukjent grunn og gode evne til å tasse rundt som normalt. Vi har satt opp et midlertidig rekkverk på trappen ute, det skal erstattes av et skikkelig rekkverk, dette skulle vi hatt opp uansett, men nå blir det fortgang i saken. Lakka går med noe halsbåndet som gjør at han hører henne godt. Vi har flyttet på et skap i stuen og passer ekstra på at det ikke er noe som ligger unødig utover gulvet. Være ekstra obs på å snakke med/til ham så han vet hvor vi er/slipper å skvette når vi tar på ham. Lærer ham nyttige ord, sånn som trapp. Når vi vil han skal komme til oss lager vi en "lang lyd", ikke bare "kom", men "komkomkomkom", da går han alltid rett på. Går ofte i "tvillingbånd" med Lakka på tur. I høst skal han få være i bånd på jakt, han beveger seg veldig fint i skogen. Han er akkurat som normalt når han treffer nye hunder, nysgjerrig, sosial og ikke usikker.

Han fungerer veldig fint på tur, går avslappet og fint og han storkoser ser med å trave rundt på plenen og resten av den inngjerdede eiendommen. 

Vi er så glad for at Bamsegutten er helt frisk og at han klarer seg så fint i hverdagen

Etter å ha blitt hentet hos dyrlegen. Bamse fikk med godsaker til Lakka og seg selv å kose seg med bak i Suzukien.