En dag på Veterinærhøgskolen

Onsdag var det gutta som skulle dra en tur til smådyrklinikken på Veterinærhøgskolen etter å ha blitt henvist dit en uke før, besøket hos fastdyrlegen står det mer om her. Bakgrunnen for henvisningen var å få en spesialist til å vurdere om Bamse sine øyne kunne opereres for grå stær. Nervene var i høyspenn, fordi vi regnet med at vi måtte ta en bestemmelse nå, på om vi tok sjansen på å operere et øyet til tross for fare for komplikasjoner eller ikke.

Vente vente vente... K-J-E-D-E-L-I-G

Overraskelsen var derfor stor da undersøkelsen kom igang og øyespesialisten fort konkluderte med at Bamse ikke har grå stær! Mens han var der var det mange som undersøkte ham, 2 dyrleger samt 2 grupper med studenter som skulle prøve seg. Alle var mektig imponert over denne sindige elghunden.

Men, så kom det som gjorde vær dag til en emosjonell berg og dalbane: enten har han betennelse på synsnerven, eller så er det noe inne i det fine hodet hans som presser på synsnerven! Bekymringene før vi dro inn var som minibagateller å regne... Heldigvis hadde de fått en avbestilling på CT skanning denne dagen, så Bamse måtte bli igjen alene noen timer mens de skulle prøve å få ham inn på den ubenyttede timen. Ventetiden føltes uendelig lang... Vi tobeinte møttes og ventet sammen og etter tre timer kom telefonen om at han kunne hentes. Siden bildene ble tatt på tampen av dagen, hadde de bare rukket å se grovt på dem, men heldigvis: de kunne ikke finne noen uhumskheter i hodet. Derfor ble konklusjonen at blindheten sannsynligvis skyldes betennelse på synsnerven.

Avslappet kar på undersøkelsesbordet

Bamse har nå startet på en skikkelig hestekur med kortison mot denne inflammasjonen. Om man har total flaks kan han få tilbake synet, men det er særdeles lite sannsynlig. Men det har ingen ting å bety nå! For det første vet vi at vi har en seniorhund med en svært god helsetilstand, i tillegg klarer han seg allerede nå veldig godt uten syn. Det var helt fantastisk godt å ta med oss Bamse hjem igjen denne dagen!

 Kortisonkuren varer i en uke, så skal vi tilbake for en nedtrappingsplan for kortisonen. I tillegg har de da fått finstudert bildene som ble tatt under CT-skanningen, så vi får en grundig gjennomgang av dem også.

 Vi kom hjem og etter å ha vært sovet ned var Bamse, naturlig nok, både slapp og litt pipete. Men etter noen timer hjemme skulle han få litt kvelds (de må vente litt med å spise etter bedøvelse), skal si maten gikk ned på høykant! Rett før vi skulle legge oss skulle de grå få gått fra seg på do, så da gikk jeg ut i bare skjørt med tynn strømpebukse og støvletter i 18 blå... Vel, turvant noe pasienten og hans søster var mer enn motivert for! Den slitsomme dagen var med ett glemt, og det bar avgårde i jevnt høy fart. Kan jo ikke stoppe noen som er så ivrige, så da strenet de med meg trippende bak helt til Rognliakrysset og tilbake!

Bamse viser frem plasteret han fikk etter veneflonen med kontrastvæske. 

Stø kurs hjem!

Natten ble av den urolige sorten med mange turer på do (ikke uvanlig med urolig mage etter bedøvelse) og litt utilpass gutt. Så mor og Bamse flyttet ned for nærhet til utgangsdøra og at ikke flere skulle forstyrres enn nødvendig. 5 turer ut og rundt hjørnet ble det, men da det lysnet av dag hadde pasienten slått seg til ro og sov godt. Gunnar har jobbet hjemmefra i dag, men resten av dagen har Bamse vært helt som vanlig og han har heller ikke hatt behov for flere doturer enn nødvendig til tross for kortisonbehandling.

Så, nå er det hverdag på Elgseter igjen! -og i morgen starter helgen, det gleder vi oss til!