Elgseter: Langtur

Lakka hadde en fantastisk arbeidsdag på jakt på søndag! Den første snøen hadde kommet, skodda lå tjukk opp mot fjellet hvor vi skulle gå og jaktiveren var på topp hos den lille grå.
Vi gikk ut høyt i terrenget opp mot bjørkebeltet. Lakka søkte og søkte, holdt seg på flere hundre meters avstand, rett som det var borti en kilometer fra meg. Og tendensen pekte opp mot fjellet. Jeg fulgte på, men når vi kom over skogen var det ikke mer enn 50-100 meters sikt. Ny snø gjør definitivt at elgen gjerne trekker opp på, men uten sikt hadde det ikke så mye verdi. Vi var også helt i grenseland da Lakka til slutt ble med på å vinkle nedover i skogen. Halling hadde samtidig hatt en los som beveget seg oppover i terrenget, han slapp da dyret/-ene var på vei i retning der vi hadde gått ut på morgenen. Da vi kom oss litt ned i skogen fikk jeg Lakka med meg noe medvinds (hun vil helst gå mot vinden hele tiden, selv på vanlig tur er det sånn), og i retning der Halling slapp tidligere på dagen. Da tok det ikke lang tid før hun tydeligvis fant sporet (ser sporet etter begge hundene på GPS'en), hun tok det opp og dro etter elgene og det tok ikke lang tid før losen ljomet, fantastisk! Lettbeinte som de gjerne er når den første snøen har kommet, dro det fort avgårde. Jeg løp over myrene som jeg nettopp hadde krysset, i håp om å få et glimt av dyrene. Men jeg kom 300 meter bak, så da var det bare å henge seg på sporene. Forflytningen var rask, men innimellom stoppet de opp og jeg kunne høre losen. Når de har kommet 1,3 km unna meg i luftstrekke, oppe på fjellet, mister jeg signalene. Jeg følger på sporet, må opp dit det siste signalet kom fra. Når det bikker timen uten kontakt, begynner ønsket om å få inn nye signaler å bli veldig intenst... Når jeg har 200 meter igjen til der signalet stoppet, får jeg henne plutselig inn igjen. Jeg tror jo da at hun har gitt seg, etter to timer etter elgen, og regner med at hun er hos meg hvert øyeblikk, men nei... Lakka jobbet fortsatt med elg hun! Så hun var ikke inne på min GPS mer enn 5 minutter, før hun datt ut igjen. Da i retning Vardefjell (og Valdres). Ronald rettet kursen mot Vardefjell, men innen han var oppe, hadde jeg fått inn et punktsinal som viste at fjellet var passert. Jeg har forøvrig erfaring med dårlige peilesignal fra det området før, har plukket opp Bamse inne i fjellene der i 40 cm snø for 3 år siden. Siden løshunder som regel kommer i retur i sporene sine, ville jeg ikke dra fra området så jeg stod på en fjellknaus i sur vind og skodde i flere timer med forhåpning om å få inn flere signaler. Lakka jobbet og jobbet. Nærmere 6 timer etter at hun dro etter elgene fikk jeg inn signal igjen, og det kom og gikk litt, så alt tydet på at hun hadde slått seg til ved ei hytte/seter 3 km unna i luftstrekke. Er det en ting jeg er sikker på så er det at Lakka alltid kommer tilbake, men... Nå som hun hadde fulgt på elg som var svært motvillig til å stå i ro på los, var hun sliten, så hun ville nok fort ta seg noen timer hvile før returen. Og når en skal på jobb dagen etter, er det greit å slippe å risikere å måtte vente til det lysner av dag igjen før hunden ankommer utgangspunktet... Så, jeg ble plukket opp i bil (la igjen jakken min der mitt spor sluttet i tilfelle hun bestemte seg for å returnere raskt og vi kjørte rundt og mot Røggin. Det var litt av en omvei, men etter tre kvarter var vi inne på veien til Røggin.... Som selvsagt var låst med bom 3 km fra der signalene kom fra. Det fine var at der fikk vi inn signalene igjen, så hun hadde ikke dratt videre. Småløpende (og hostende og harkende) innover i kampen mot klokka og at hun skulle finne på noe nytt dro vi fra bommen, det var blitt mørkt... Nærmere halv åtte kom vi til setervollen, en liten bekymring lurer jo selvsagt, men det var det ingen grunn til. Lakka hadde slått seg til ved den største hytta på vollen og var rett så glad over å treffe kjentfolk! Lett til beina var hun også, etter 2-3 timer hvile, så hun ble etter hvert koblet. Tok ingen sjanser på flere elgloser den dagen. Så bar det tilbake til jaktterrenget for å plukke opp jakke og bil og komme seg hjemover igjen. Vi var på Elgseter ingen klokken to. Lakka bjeffet av glede da vi så huset igjen!
Dette var en utrolig bra arbeidsdag av Lakka. At elgen kan dra ut av terrenget må en regne med på løshundjakt, og hun hang på i mange timer, det er virkelig sprekt!
Dette ble en veldig bra jakthelg, med spennende og fine opplevelser og godt hundearbeid av alle involverte! Det er slike dager som søndagen som topper jaktlykkebarometeret med spenning, moro, skummelt, krevende, lettelse og utmattelse!

Hvitt da vi gikk ut for morgentoalettet

Hvit vei...

Lakka satte fast foten i gjerdet da hun hoppet over da vi startet. Det var åpenbart vondt, og kunne utvilsomt vært farlig, heldigvis var jeg rett ved og kunne løfte henne opp og få tvinnet foten løs. Det gikk helt fint og hun haltet ikke etterpå!