Men, då plutselig skjedde det noe. Det er jo nettopp det som er sjarmen med jakt, du går og går i timevis og føler at her skjer ingen ting og så snur hele stemningen på et sekund! Lakka hadde uttak og det ble stående. Det stod en god stund inne i tette skogen, før det plutselig dro på mot flata lenger øst. Jeg fulgte på alt jeg kunne, om ikke annet med en forhåpning om å få se dyret ute på flata og kunne varsle postene om hva som var i farta, men innen jeg var ute av skogen, hadde elg og hund snudd 300 grader og dratt til skogs igjen. Sannsynligvis hadde nok elgen opplevd seg veldig eksponert ute i åpent landskap og søkt ly i skogen igjen. Det var ikke lenge etter at jeg kom ut på flata, så hadde Lakka klart å stoppe elgen igjen. De stod da på vel 300 meter fra meg. Vinden var som sagt ustø, og med nystilt klokke ble det tidlig skumt dette dagen. Jeg måtte prøve å liste meg innpå så stille og effektivt som mulig. Å stille 300 meter på los høres kanskje kjapt ut, men det bør ikke være det. Elgen hører ekstremt godt, så det må gå sakte sakte og uten en lyd! Etter en stund nærmet jeg meg losen veldig, bare gjennom litt skikkelig tett gammelskog, så... Da må en jo også vurdere hvilken retning i forhold til hunden at elgen står... Hadde det ikke begynt å skumre, så hadde jeg nok bare satt meg ned og ventet, men det var ikke tid for det nå... Jeg regnet det som minst sannsynlig at elg og hund stod i samme høyde og valgte å gå på nedsiden av losen, den svake trekken kom mest fra oven... Gjennom skogen og så så jeg til slutt Lakka..og elgen... Og den elgen jeg så, var selvsagt ei ku... Ikke like stor og grå som dagen før, men ei ku... Jeg hadde taket for å kunne skyte, men nei, heller ikke denne dagen stod ku på kvota... Så da, måtte jeg nyte synet og håpe at hun ikke var alene... Hun ble nok var meg, og seg etter hvert avgårde. Lakka tok en runde og sjekket ut spor(og meg!), så dro hun etter elgen igjen. Det ble mange hundre meter og et par frustrasjonsglefs før hun returnerte. Hun fikk matpakka, noen matkuler, en rute Fruktnøtt og masse skryt og kos. Vi tuslet så til Gråbeinhytta i tussmørket, så var det tid for hjemreise.
Lille speider
Et av få treff i løpet av dagen. Flinke arbeidshunden!
Var det der du var!?!??! Etter losen, før hun fulgte på elgen
Hei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar