Døren låses

...porten lukkes, alt er gjort for aller siste gang...

I dag regner det i Albany, og det passer egentlig ganske godt. At det skal vekke så mye følelser å forlate et hus man aldri har bodd i, skulle en ikke trodd... Allikevel, huset blir vel et symbol på en følelsesmessig berg og dalbane som vi har vært ombord i i vel et år nå, og en overgang til noe nytt. Det begynte med avgjørelsen om vi skulle være villige til å flytte i det hele tatt, forberedelser på alle plan da det var bestemt, prioriteringer, gleder og skuffelser, venting, å få beskjed på overtid om at vi ikke skulle dra allikevel, etterspillet, jobb, motivasjon og endringer...

Nå er det helt ferdig, vi har gjort mange erfaringer det siste året, som vi forhåpentligvis har blitt litt klokere av. Det passet egentlig veldig bra at nye leieboere skal inn nå, allerede i kveld faktisk! Samtidig med at Gunnar starter i ny jobb i morgen. Nå er det ingen vei tilbake, veien går videre, uten mulighet til å så mye som en mulighet til å se seg tilbake på annet enn minner. Det ble viktig og riktig å skulle stå for tilbakeleveringen selv. Det var vi som inngikk avtalen, og vi avsluttet den også, ryddig og greit.

Vi våknet ganske sent i dag, etter å ha landet sent (eller tidlig blir mer korrekt...) etter turen til Niagara Falls i går. Da måtte sengen skrus fra hverandre og bæres ut i garasjen, siden kollega skal hente og overta den. Så tok vi oss en siste løpetur langs bike and hike-path'en, der krydde det av kaniner nå som regnet hadde et lite opphold! Før vi kastet det som var igjen av søppel og slikt og dro til WholeFoods for lunsj. Gunnar har hatt det som sitt faste lunsjsted her borte, så da var det hyggelig å avslutte der også. Nå er vi i bilen, søndag i regnvær betyr mye kø inn til byen, så Woodbury kunne vi bare glemme å rekke, vi satser på flyet! Gunnar drar rett til Steigen for å starte i sin nye jobb når vi lander (også på bursdagen sin da..!) og returnerer fredag, fruen drar rett på kontoret, før ferden går til Vinterpalasset for å treffe igjen to små grå (og en stor) og jobbe hjemmefra denne uken. Det er med sommerfugler i magen at Gunnar setter seg på flyet oppover i morgen!

Neste gang vi skal til Amerika, er det ren ferie, det blir nok ikke alt for lenge til!