Alpemurmeldyr

Under fjellturen på mandag ble vi kjent med en, for oss, ny rase: Alpemurmeldyr. (En av de mange fordelene med å ha med hund: de markerer i god tid, så vi kan bruke øynene og få sett dyrene) Alpemurmeldyr har en veldig karakteristisk lyd, en lyd som vi nok hadde trodd var fugl om vi ikke hadde sett dem. Se på videoen under for å høre lyden. -og skrikene kom gjerne 3-4 på rappen før de tok en liten pause for så å kjøre en ny runde.

I løpet av turen så vi over 50 stykker. Vi så dem i høyfjellet, de bor ikke under tregrensen. Lakka merket de selvsagt lenge før oss, og sørget for ekstra treningseffekt hos moder'n på turen nedover... Hun skjønte fort at alle de små hulene var murmeldyrene sine, i tillegg sjekket HiN ut alle stikkrenner også, sånn for sikkerhets skyld. Vi så tre familiegrupper på 4 dyr, resten så vi som enslige. Men de hørte nok sammen noen  av dem også, og de andre haddenok familien i nærheten, bare at vi ikke så dem. De skriker for å varsle hverandre om at det er fare på ferde, da klmmer de andre løpene. Så sitter de som surikater oppe på hulene sine og (de voksne) skriker til hverandre, til de føler faren er då stor at de stikker under bakken. 

Alpemurmeldyrene er i slekt med ekorn. De blir opptil 7 kg tunge og 40-60 cm lange. Deres latinske navn er marmot marmot. 

De er morsomme små skapninger som definitivt gjør turen for to- og firbente! 

Lakka jakter... Se nærmere på bildet, rett foran nesen hennes.. Der har vi et murmeldyr som stikker opp i bakgrunnen.